Manglende opplysninger fra selger

Manglende opplysninger reguleres av avhendingsloven § 3-7, og omfatter de tilfeller der selger ikke opplyser om forhold som kjøper har grunn til å få opplysning om. Det vil i praksis dreie seg om opplysninger om negative forhold ved eiendommen, som selger eventuelt ikke opplyser kjøper om, idet opplysningene kan virke negativt inn på selgers avtale.

Etter avhendingsloven § 3-7 har en eiendom mangel dersom kjøperen ikke har fått opplysninger om « omstende » ved eiendommen som selgeren « kjente eller måtte kjenne til », og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få:

”§ 3-7. Manglande opplysning om eigedomen Eigedomen har mangel dersom kjøparen ikkje har fått opplysning om omstende ved eigedomen som seljaren kjente eller måtte kjenne til, og som kjøparen hadde grunn til å rekne med å få. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut i frå at det har verka inn på avtala at opplysning ikkje vart gitt”.

Dersom selger har unnlatt å gi opplysninger om negative forhold ved eiendommen som kjøper har rimelig grunn til å få, som selger måtte kjenne til, og som kjøper ikke på forhånd kunne oppdaget selv, kan det bli tale om ansvar, selv om eiendommen er solgt «as is». Manglende opplysninger vil imidlertid kun gi grunnlag for misligholdsbeføyelser hvis de er så sentrale at kjøper må ha grunn til å regne med å få slike opplysninger.

Dessuten må den omstendighet at opplysning ikke ble gitt ha virket inn på avtalen, ved at avtale ellers ikke hadde blitt inngått, eller hadde fått en annen pris eller andre vilkår for øvrig (se under Selgers opplysningsplikt Innvirkning på avtalen).

Avhendingsloven § 3-7 har ingen direkte betydning for mangelsvurderingen etter andre bestemmelser i avhendingsloven. Selv om selger ikke har tilbakeholdt opplysninger etter avhendingsloven § 3-7, vil en eiendom likevel kunne ha mangel etter avhendingsloven §§ 3-1 og 3-2 mv.

Ved manglende opplysninger må retten vurdere de subjektive vilkår i § 3-7 om de manglende opplysninger var noe som kjøper hadde grunn til å regne med å få, mens det etter avhendingsloven § 3-8 vil kunne konstateres mangelsansvar etter en rent objektiv vurdering av om opplysningen avviker fra eiendommen. Bevisvurderingen etter den mer objektive regel om uriktige opplysninger etter avhedningsloven § 3-8 blir derfor vanligvis noe enklere, ettersom man slipper å ta stilling til hva selger visste og ikke visste.