Praktiske tips

Her vil vi nevne enkelte praktiske tips som du kan benytte deg av før du kontakter advokat, eller dersom du ønsker å håndtere en tvist uten advokat i en periode.

1. Husk å reklamere og svare raskt på krav!

Når du ikke er representert ved advokat, er du selv ansvarlig for at kravet ikke blir prekludert (går tapt) gjennom for sen reklamasjon, foreldelse eller passivitet. Hvis du venter, vil avventing fort kunne gå ut over din egen rettsstilling i forhold til kravet.

Generelt sett er det i kontraktsretten og obligasjonsretten krav om rask opptreden (innen rimelig tid eller uten ugrunnet opphold), slik at du normalt bør fremme et krav eller svare på et krav skriftlig så snart du har anledning til det.

Husk å reklamere skriftlig med en gang du har oppdaget mangel, forsinkelse eller annet mislighold av avtalen, ettersom du ellers vil kunne tape kravet ved sen reaksjon. Dersom du skal heve kontrakten eller kreve retting eller omlevering (avhjelp), må du i tillegg reklamere særskilt om at du hever eller krever avhjelp. Hvis det skjer en skadeutvikling som utvider kontraktsansvaret, skal man normalt i større kontrakter som fast eiendom o.l av lojalitetshensyn orientere om de endrede forhold (dvs. ny skade eller økte kostnader osv.).

2. Overhold frister!

Innenfor offentlig rett må du huske på å overholde klagefrister og søknadsfrister, for at du skal være i posisjon for å bli vurdert. Sørg for at du noterer når du mottok et vedtak, ettersom klagefristen normalt er tre uker fra du mottok et vedtak.

Husk at foreldelsesfristen normalt er 3 år fra tidligste forfall eller mislighold, eller eventuelt 3 år fra du burde hatt kunnskap om skaden, slik at du må ta ut forliksklage innen 3-årsdagen. For forsikringskrav er det meldefrist for kravet så snart som mulig, og senest innen ett år fra skadedato.

Hvis du befinner deg i en søksmålssituasjon, må du svare på rettens pålegg om tilsvar eller ta ut anke innen ankefrister innen fristen for å unngå rettstap. Det er også søksmålsfrister i visse saker, eksempelvis etter endelig vedtak i offentlig nemnd mv., i oppsigelsestvister etter arbeidsmiljøloven og etter endelige skattevedtak mv.

3. Sikre deg bevis ved en plutselig hendelse – gå til lege ved skade mv.

Hvis du blir utsatt for en plutselig hendelse som kan utlede erstatningsansvar, forsikringsansvar eller straffansvar, sikre deg bevis med en gang. Eksempelvis ved forsikringsskade, personskade eller oppsigelse i arbeidsforhold. Ta bilder på ulykkesstedet, sikre informasjon på minnepinne, gå til lege med en gang osv.

Spesielt i personskadesaker underlagt forsikringsansvar, vil det ved en senere rettssak bli brukt mot deg dersom du ikke har dokumentasjon på smerter eller symptomer umiddelbart etter ulykken. Selv om du er hjemme med store smerter, vil det ofte ikke bli vektlagt i saken, med mindre dine smerter er dokumentert av lege i de første dagene etter en ulykke.

Blir du utsatt for en straffbar handling, vil det kunne ha stor betydning for om saken din blir etterforsket om du har sikret bevis eller ikke.

4. Kommuniser mest mulig skriftlig!

Med tanke på å finne løsninger vil et møte eller telefonsamtale med motparten alltid være å foretrekke, da man kommuniserer lettere muntlig. Imidlertid vil muntlige utsagn som ikke er tatt opp på bånd, normalt ha liten bevisverdi ved en eventuell rettssak, hvis motparten bestrider at noe ble sagt under samtalen, eller har forstått det som ble sagt på en annen måte.

For å sikre deg dokumentasjon, bør derfor kommunikasjonen også skje skriftlig. E-post er godt nok som bevis, og er i en slags mellomstilling, siden man kan kommunisere relativt raskt og effektivt med e-post. Tenk på at alle brev og e-poster som du sender trolig vil bli lest opp ved en eventuell rettssak, så skriv saklig og korrekt. Få gjerne hjelp av noen du kjenner som er flinke til å skrive, dersom du trenger hjelp til formuleringene.

Det kan derfor ofte være lurt å sende en e-post eller et brev etter en avgjørende telefonsamtale, der du skriver at «viser til dagens samtale der vi ble enige om xxxx,» for å sikre deg bevis. Husk å ta vare på all korrespondanse.

Hvis du krever noe, bør du vanligvis huske å be om en tilbakemelding på kravet eller spørsmålene dine avslutningsvis i brevet. Det er da lurt å sette en rimelig tidsfrist på 7-14 dager eller mer alt ettersom hvor arbeidskrevende det vil være for mottaker å svare, og ut fra hvor mye saken haster for deg. Tidsfristen må likevel være rimelig. Det vil normalt ikke se bra ut, dersom tidsfrister brytes. Sørg for å følge opp brevet eller e-posten relativt raskt med en purring, dersom henvendelsen ikke besvares rettidig.

5. Innhent dokumentasjon på eget økonomisk tap!

Ta fortløpende vare på kvitteringer, innhent utbetalingsoversikter, bankbilag, betaling av rente osv. for å kunne sannsynliggjøre økonomisk tap. Det er ikke tilstrekkelig å si at du har hatt utgifter, eller forutsette det.

Tar du ut forliksklage eller stevning, skal du ta med så mye som mulig av dokumentasjonen så tidlig som mulig, dersom det dokumenterer det økonomiske tapet som du krever dekket.

6. Les loven!

Dagens lover er mye lettere å lese for legfolk enn de var tidligere, idet lovgiver og departementene har fokusert mye på å forenkle språk og ha enklere regler ved ny lovgivning. Man trenger derfor ikke være jurist for å få noe vettugt ut av å lese en moderne lov. Nye lover har også kapitler og overskrifter for hver paragraf, som gjør at du ofte raskt kan finne ut av hva bestemmelsen omhandler, og hvor det relevante står.

Husk imidlertid at fortolkningen av hvordan lovens regel må forstås og om loven får anvendelse på et konkret tilfelle (subsumsjonen) er avhengig av flere andre rettskildefaktorer som rettspraksis, forarbeider, reelle hensyn osv. Det er nemlig ikke helt slik som en BI-student ryktes å ha sagt: «Juss er lett. De får jo lov til å ha med fasiten på eksamen!»

I jussens verden er ingenting helt sikkert, og det er derfor jurister hele tiden tar forbehold og bruker formuleringer som «må antas at,» «vil normalt innebære at» osv. Imidlertid vil du få bedre «føling» med rettsspørsmålet, dersom du har lest loven.

Et lite tips når du leser lovtekst er å lese teksten flere ganger, og tenke bevisst over hvordan setningens subjekt, objekt og verbal objektivt må fortolkes. Husk også å lese hele bestemmelsen, ettersom det ofte kan finnes unntak i annet eller tredje ledd som snur bestemmelsen i første ledd på hodet for ditt tilfelle. Aller helst bør du lese hele kapittelet for å sjekke at det ikke finnes unntak. De fleste lover har virkeområdebestemmelser, definisjonsbestemmelser og formålsparagrafer i kap. I, og det vil normalt være lurt å sjekke hva som står i dem, når du leser den aktuelle bestemmelsen.

Lover finner du gratis på www.lovdata.no Lovdata har også søketips innenfor gratissidene på http://www.lovdata.no/arkiv/index-soketips.html

7. Bruk google!

Bruk google eller andre søkemotorer som kvasir til å finne skjemaer og kontrakter. Bransjeforeninger har ofte eksempler på kontrakter som du trenger. Eksempelvis har NAF gode kontrakter for bruktbilsalg. Forvaltningsorganer og offentlige registre har de skjemaer som du trenger, som ektepakt og søknad om separasjon osv. Tinglysing kan du få hjelp av fra Statens Kartverk. Hvis du går på google, og skriver inn ”ektepakt skjema,” ”kjøpekontrakt”, ”oppsigelse” eller ”kontrakt bil,” vil du ofte finne det du trenger.

8. Spør om hjelp gratis hos relevante myndigheter og interesseorganisasjoner!

Hvis tvisten gjelder offentlig rett, be om vegledning fra den instans som behandler saken din. Forvaltningen har en vegledningsplikt etter forvaltningsloven § 11, og har plikt til å hjelpe deg med å forklare hvordan du skal gå frem for å få dine rettigheter. Hvis du ikke skjønner brosjyrer eller informasjon på nett, kan du be om et møte eller ringe og få det forklart av en saksbehandler.

I forbrukertvister kan Forbrukerrådets jurister svare for deg på telefon, se http://forbrukerportalen.no/. For bank- og finansspørsmål har Forbrukerrådet siden http://finansportalen.no. Dersom saken din er relevant for noen særorganisasjoner, kan du ta kontakt med organisasjonen gjennom google.no eller https://frivillig.no/ 

Hvis du er medlem av organisasjoner som NAF, LO, Huseiernes Landsforening mv., vil de ofte ha jurister tilgjengelige for gratis rådgivning innenfor organisasjonens virkefelt.

Dersom du må møte i rettssak uten advokat, har retten vegledningsplikt etter tvisteloven § 11-5 i sivile saker. Poenget er dermed at du kan få hjelp til å håndtere saken gjennom å spørre dommeren, hvilket også kan gjøres før et rettsmøte pr. telefon. Dommeren kan imidlertid ikke hjelpe deg med hva du bør si i saken, men kun prosessuelle og formelle krav ved å opptre for domstolene.

9. Bruk advokat og rettshjelpstjenester gratis!

De fleste advokater gir en halvtimes gratis rådgivning, og uansett skal det være inngått en avtale om oppdrag før du kan faktureres. Advokatforeningen anbefaler alle advokater å gi en halv time gratis rådgivning. Hvis du er usikker på en sak, så kan du ta en uformell samtale med en advokat, og få høre litt mer om hva som gjelder for den type saker. Advokater vil ikke uttale seg konkret om saken din, før de har fått sett dokumentasjon og blitt kjent med faktum (og da vil det også koste penger), men du kan få noe nyttig informasjon i startfasen på generelt grunnlag fra en advokat dersom du spør konkrete spørsmål. Eksempelvis gir også vi i Oslo Advokat RUV AS inntil en halv time gratis rådgivning for å vurdere om du har noen sak, og det er bare å ta kontakt her.

Ellers har universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø rettshjelpsordninger som kan hjelpe deg gratis med juridisk rådgivning, herunder skriving av brev og ringe til aktuelle instanser og motparter for deg.

I Oslo finnes Jussbuss som kan finnes på https://foreninger.uio.no/jussbuss/ og for kvinner i Oslo finnes også JURK på https://foreninger.uio.no/jurk/ I Bergen finnes Jussformidlingen som kan finnes på https://jussformidlingen.no/ I Tromsø finnes Jusshjelpa i Nord-Norge som kan finnes på https://jusshjelpa.no/  I Trondheim fantes tidligere Jusshjelpa i Midt-Norge som pr. 2021 er lagt ned.

Du kan også sjekke om du har krav på fri rettshjelp og høre om advokaten vil ta saken din som fri rettshjelp, og du kan lese mer om fri rettshjelp på http://www.fri-rettshjelp.no/

For mindre tvister, vil et billigere alternativ være rettshjelpere. Rettshjelpere er selvstendig næringsdrivende og skal ha betalt, men vil gjennomgående ta lavere betalt enn advokater. En mellomløsning vil derfor kunne være å gi oppdraget til en rettshjelper.

Eventuelt kan du også sjekke med ditt forsikringsselskap om tvisten faller inn under rettshjelpsdekningen under innbo- og boligforsikringen din. Normalt vil forsikringsselskapene da dekke ca. 80% av egne advokatkostnader og gebyrer opp til kr. 100.000,- eller tvistegjenstandens verdi, mot at du betaler en egenandel på ca. 3-5.000 kroner + 20% av det overskytende.