Vilkår for å bli advokat/advokatfullmektig

Reglene for å bli advokat er nedfelt i domstolloven § 220, og lyder slik

”220. Bevilling til å drive advokatvirksomhet gis av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. For å få tillatelse til å være advokat ved andre retter enn Høyesterett må søkeren godtgjøre: 1. at vedkommende har bestått juridisk embetseksamen, og 2. at vedkommende i til sammen minst to år etter embetseksamen har vært i virksomhet a. som autorisert fullmektig hos en advokat som selv utøver advokatvirksomhet, b. som dommer eller dommerfullmektig, c. i en stilling ved påtalemyndigheten der behandling av rettssaker inngår som en vesentlig del, eller d. som universitetslærer i rettsvitenskap. Som oppfyllelse av praksiskravet i nr 2 kan departementet ved forskrift eller Tilsynsrådet i enkelttilfeller fullt ut eller for en del godkjenne annen juridisk virksomhet. Kongen kan ved forskrift gi regler om prosedyreerfaring som vilkår for at praksis som nevnt i nr 2 bokstav a skal medregnes. Kongen kan ved forskrift fastsette at gjennomføring av et kurs i emner av særlig betydning for advokatvirksomhet skal være et vilkår for advokatbevilling. Kongen gir nærmere regler om kursets innhold og gjennomføring. Advokatbevilling kan bare gis til personer som har fylt 20 år og som godtgjør ved politiattest at de har ført en hederlig vandel. Videre må det ikke foreligge noe forhold som etter § 230 ville ført til at advokatbevillingen ville blitt satt ut av kraft eller kalt tilbake. Er en tidligere advokatbevilling kalt tilbake av grunner som nevnt i § 230 første ledd nr 2 til 4, må ny bevilling ikke gis før det forhold som førte til tilbakekallingen er brakt i orden. Kongen kan ved forskrift gi regler om utstedelse av advokatbevilling på grunnlag av en tilsvarende rett i utlandet”.

I Norge er det domstolloven av 13.08.1915 nr. 5, kapittel 11, og advokatforskriften av 20.12.1996 nr. 1161 som angir de sentrale bestemmelser om advokaters virksomhet. Det gjelder blant annet spørsmålet om når det er nødvendig med advokatbevilling, hvem som kan få advokatbevilling, samt de mest sentrale plikter som følger av det å utøve advokatvirksomhet.

Det er Tilsynsrådet for advokatvirksomhet som gir tillatelse til å bli advokat, og som også fører tilsyn med de enkelte advokater og bransjen generelt, jf. domstolloven § 225. Dersom noen som Tilsynsrådet fører tilsyn med, har opptrådt i strid med regler, kan Tilsynsrådet meddele vedkommende en irettesettelse. I alvorlige tilfeller kan Tilsynsrådet meddele vedkommende en advarsel. Finner Tilsynsrådet at det bør treffes vedtak etter § 219 tredje ledd eller § 230, fremmer det forslag om det overfor Advokatbevillingsnemnden, jf. domstolloven § 225 tredje ledd. Advokatbevillingsnemnden avgjør om en advokat skal beholde advokatbevillingen ved overtredelse av regler

Rettshjelpsvirksomhet definerer loven som ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp, jf. domstolsloven § 218. Det gjelder imidlertid på visse vilkår enkelte unntak fra kravet om advokatbevilling, jf. § 218 annet ledd.

Advokatbevilling gis i form av et skriftlig bevillingsvedtak, jf § 220. For å kunne motta slik advokatbevilling må følgende vilkår være oppfylt:

Vedkommende må ha juridisk embedseksamen, være minst 20 år gammel, ha minst to års godkjent praksis som advokatfullmektig, dommerfullmektig, politifullmektig eller universitetslærer i rettsvitenskap, ved bevilling på grunnlag av praksis som advokatfullmektig kreves i tillegg prosedyreerfaring fra rettssalen, normalt ved å ha ført (prosedert) minst tre rettssaker av et visst omfang, ha gjennomført Advokatkurset ved Juristenes Utdanningssenter, som går over 46 undervisningstimer samt tilhørende oppgavebesvarelser, ha hederlig vandel dokumentert ved politiattest.

Juridisk embedseksamen kan tas ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, og Universitetet i Tromsø. Studiet tar normalt fem år.

En advokat som vil utøve advokatvirksomhet i eget navn, plikter før virksomheten settes i gang og så lenge denne pågår, å stille sikkerhet som dekker eventuelt erstatningsansvar advokaten måtte pådra seg ved utøvelsen av sin advokatvirksomhet.

Et avgjørende hensyn for den begrensede retten til å drive rettshjelpsvirksomhet, er at det skal stilles sikkerhet for virksomheten. Både advokater og rettshjelpere skal stille sikkerhet for sin virksomhet (i praksis innebærer dette å ha forsikringen i orden for et evt. advokatansvar) etter domsstolloven § 219, jf. advokatforskriften § 2-1. Sikkerheten skal minimum være på kr. 5.000.000,- for hver advokat, og forhøyes med kr. 3.000.000,- for hver advokatfullmektig advokaten har under seg jf. advokatforskriften § 2-7. Sikkerheten skal hefte for ansvar pådratt under utøvelsen av advokatvirksomheten. Dette innebærer at bl.a. ansvar oppstått i forbindelse med annen virksomhet advokaten eventuelt driver og ansvar som generelt skriver seg fra det å drive næringsvirksomhet, eller i forbindelse med advokatens styreverv, ikke vil være omfattet. Sikkerheten dekker både ansvar i kontrakt og ansvar utenfor kontrakt. Den dekker både uaktsom og forsettlig skadeforvoldelse, og i prinsippet også objektivt ansvar. Sikkerheten stilles ved at det hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet deponeres en erklæring fra et norsk skadeforsikringsselskap eller tilsvarende godkjent foretak.

I tillegg plikter advokaten å betale et årlig bidrag til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Personer som innehar formell advokatbevilling plikter å melde fra til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet før man setter i gang med å utøve advokatvirksomhet (aktivisering av advokatbevillingen). Advokatforskriften stiller også særlige krav til advokaters regnskapsførsel og behandling av betrodde midler som tilhører klientene (klientmidler), og advokater har derfor revisorplikt og må ha ekstern regnskapføring.