Hvordan skrive som en jurist?
Å kunne skrive et brev med god språkføring og en overbevisende stil, vil ofte kunne hjelpe deg til en løsning i saken, eller i hvert fall skape et seriøst inntrykk hos motparten. Hvis du ikke er vant til å skrive selv, kan det være lurt å få noen du kjenner til å hjelpe deg med å skrive et brev i forbindelse med reklamasjon, klage, tilsvar, forliksklage, varsel mv.
Nedenfor kommer eksempler på ord og uttrykk som kan brukes med måte «litt her og der», dersom du ønsker å skrive mer juridisk, og ta i bruk standardformuleringer innenfor det juridiske stammespråk. Norske språkeksperter mener likevel at overdreven bruk av slike uttrykksmåter virker tåkeleggende og kompliserer språket unødig.
Mange av setningene er passive (verbformen slutter på s – gjøres, anføres), og de fleste eksemplene bruker upersonlige subjekter som man, det og dette. Språket blir lett kjedelig hvis du bare bruker slike passive setninger med upersonlig subjekt. Sørg derfor for at du varierer språkbruken med aktive setninger som har personlige subjekter (jeg, vi, De).
Årsaken til at man i jussens verden formulerer seg med en del upersonlige passive setninger er at man ønsker å signalisere en viss nøkternhet og saklighet. Stilen blir sterkt mer anklagende og direkte, hvis man skriver personlig og aktivt «Jeg anfører at» i stedet for «Det anføres at».
Et budskap forstås alltid lettest når det er enkelt oppbygd og klart. Du bør derfor sørge for at du ikke overdriver bruken av disse formuleringene. Bruk bare slike passive/upersonlige setninger innimellom, for å tone ned språkbruken og ta forbehold der det passer! Du vil med et hovedinnslag av korte aktive setninger mest sannsynlig få god variasjon i språket, og samtidig holde en ryddig og saklig tone. Det vil kunne komme deg til gode i tvisten, eller dersom saken kommer opp for retten.
En god hovedregel kan være å skrive korte aktive setninger, når du beskriver faktum (hva som har skjedd i saken), men at du bruker noen få av de nedenstående juridiske standardformuleringer, når du argumenterer, påberoper deg rettsregler og fremmer krav.
Positivt:
Det må antas at
Det må her kunne antas at
Det må legges til grunn at
Det må her kunne legges til grunn at
Denne side anfører at
Det anføres at
Det må her anføres at
Det gjøres gjeldende at
Det må her gjøres gjeldende at
Denne side gjør gjeldende at
Det kan med dette slås fast at
Det kan med dette konstateres at
Negativt:
Det kan ikke anføres at
Det kan her ikke gjøres gjeldende at
Det kan her neppe legges til grunn at
Det kan ikke legges til grunn at
Det kan ikke med sikkerhet slås fast at
Det kan overhodet ikke slås fast at
Det kan ikke hevdes (med rette) at
Spørrende:
Jeg ber opplyst…
Det bes opplyst….
Det anmodes om (brukes ikke ofte – formelt/kanselli-stil)
Undrende (Negativt):
Vi kan ikke se at (vilkårene her er oppfylt)
Denne side stiller seg uforstående til (påstanden om…)
Jeg stiller meg undrende til påstanden om at….
Det fremstår som merkelig at (Deres klient skulle…)
Denne side betviler sterkt…
Man skal være varsom med å ….
Vil følger ikke motparten i hans syn på at….
Normativt:
Det skal normalt mye til for at (vilkårene her er oppfylt).
Det må kreves en viss (evt. betydelig) innsats/kunnskap mv. for at (vilkårene her er oppfylt)
Man må/vil normalt forutsette at….
Det kan normalt forutsettes at
Det kan nok hevdes
Det kan nok forekomme at
Benektende:
Denne side bestrider at…/Denne side bestrider saksøktes opplysninger om at….
Denne side er uenig i at / xxs påstand om
Det har ikke forekommet at….
Det er uriktig at…
Det medfører (overhodet) ikke riktighet at
Konstaterende/Understrekende:
Som det fremgår av ovennevnte,…
Det fremgår av avtalens pkt. 6 at….
Det følger av dette/ovennevnte at (vilkårene ikke er oppfylt/min klient ikke har inngått avtale)
Det gjøres oppmerksom på at (en slik situasjon normalt ikke…..)
Det understrekes at / Jeg må her understreke
Det foreligger ingen/intet (bevis/rettsgrunnlag mv.) som
Denne side vil således…. (forholde seg til avtalen)
Det konstateres at…
Bevisvurdering:
Det har formodningen mot seg at …..
Det har klart formodningen for seg at..
Dette taler for at / Min klients henvendelse av 21. mai taler for at
Dette taler for at / Min klients henvendelse av 21. mai taler for at
Dette taler mot at / Min klients henvendelse av 21. mai taler mot at
Dette taler klart for at
Dette taler klart mot at
Dette indikerer en …..
Det kan dokumenteres at
Det kan lett påvises at
Det må legges til grunn at
Ovennevnte trekker i retning av at
Subjekter:
Undertegnede (den som skriver et brev, brukes gjerne kun i innledningen av et brev)
Min klient/Deres klient (for advokater)
Denne side/Motparten (brukes mest av advokater)
Klager/innklagede (forliksrådet), saksøker/sakøkte (tingretten og tvangsprosess), ankende part, ankemotparten (ankedomstoler).
Vi/Dere
Ombytting av ord (Fra vanlig – til mer juridisk):
Fordi/Siden – Idet (brukes som konjuksjon: Denne side må avvise kravet, idet kravet er for sent fremsatt.)
Sånn – Slik
Feil (adverb) – Uriktig
Feil (substantiv) – Inkurie
Veldig – Svært
Konstaterende og undertstrekende uttrykk (brukt mye):
Således
Dermed
Av den grunn
Med dette
Som følge
Som et resultat av dette
Nødvendigvis
Klarligvis
Adverb for å konstatere forskjell eller motsetning fra forrige setning/avsnitt:
Imidlertid
Likevel
Under enhver omstendighet
I alle tilfelle
I ethvert tilfelle
Uansett
Brukt mye-ord:
Normalt (i betydningen vanligvis; som i: Det vil normalt forutsettes at),
Klart/åpenbart (klart eller åpenbart ikke riktig/oppfylt – bør ikke overdrives),
I utgangspunktet/Som utgangspunkt
Som regel (i betydningen vanligvis)
Nok (Det kan nok hevdes, Det kan nok forekomme)
Her (som i denne situasjon, Det kan her ikke påstås)
Ikke ubetydelig (Brukes når man mener at et faktum er betydelig, men ikke kan eller vil si noe om omfanget)
Modale hjelpeverb i fortid og kondisjonalis:
Det vil kunne hevdes
Det måtte være /Det vil måtte være
Generelt vil det å sette inn modale hjelperverb (kan, må, vil, skal) i fortid og kondisjonalis (kunne, måtte, ville, skulle) bidra til at det i større grad tas forbehold, og bidra til å tone ned en påstand som ikke kan sies å være sikker.