Generelt om advokater

Advokater driver rettshjelpsvirksomhet (juridisk rådgivning mot betaling eller stadig rådgivning) og opptrer på vegne av parter for domstolene, i klagesaker, forhandlinger og i andre tvisteforhold.

For å kunne drive som og kalle seg advokat, må man ha advokatbevilling. Etter domstolloven § 218 er det et vilkår at ”den som vil utøve rettshjelpvirksomhet, må ha bevilling som advokat etter § 220. Med rettshjelpvirksomhet menes ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp”.

Man kan også drive rettshjelpsvirksomhet som rettshjelper, og man må da ha bevilling til å drive rettshjelpervirksomhet, jf. domstolloven § 218 annet ledd nr. 1. For begge type bevillinger kreves juridisk embetseksamen (cand. jur). Forskjellen på advokater og rettshjelpere, er at advokaten kan opptre for domstolene. Det er kun advokater som har en slik direkte rett til å opptre som prosessfullmektig for domstolene, og man sier gjerne at advokater har et monopol på denne retten. Rettshjelpere og andre som ønsker å opptre som prosessfullmektig må få rettens samtykke fra sak til sak, for å kunne representere en part under en rettssak, jf. domstolloven § 218 fjerde ledd.

Rettshjelp kan også ytes av andre etter domstolloven § 218 femte ledd, men da som ledd i annen virksomhet (eks. revisor, eiendomsmegling osv.) I visse tilfeller kan utenlandske advokater gis tillatelse til å utøve rettshjelpsvirksomhet i Norge. Advokatbevilling i ett EØS-land innebærer rett til å kunne praktisere som advokat i hele EØS-området.

Den norske advokatforening er en medlemsforening som trekker opp retningslinjer for hvordan yrket skal utøves, og har også et eget sanksjons- og avgjørelsessystem for sine medlemmer.

Advokater er spesielt avhengig av klientens tillit, og også generell tillit ellers i samfunnet. Bransjen har derfor strenge etiske regler. Det er blant annet en egen bransjestandard som kalles ”god advokatskikk” som skal følges, som er nærmere regulert i advokatforskriften kap. 12 (Regler for god advokatskikk – RGA). Disse advokatetiske reglene var tidligere bare fastsatt for Advokatforeningens medlemmer internt, men er nå gjeldende rett for alle advokater og advokatforetak.

Det er også strenge regler for behandling av klientmidler, regnskapsføring, bokføring mv.

Dersom en klient føler at advokaten har brutt reglene for god advokatskikk i beregningen av salær, håndtering av oppdrag mv., så kan dette påklages inn til Disiplinænemnda. Disiplinærnemnden behandler klager over at advokater har opptrådt i strid med god advokatskikk, domstolloven eller annen lov, herunder om en advokat har krevd for høyt salær, jf. domstolloven § 227 tredje ledd. Disiplinærnemnden behandler også klager fra klienter som ikke får tilbakebetalt for meget betalt salær på grunnlag av avgjørelser truffet av Advokatforeningens regionale disiplinærutvalg.

Advokater som er medlemmer av Advokatforeningen kan også klages inn for Advokatforeningens regionale disiplinærutvalg.

Advokaten må være gitt et advokatoppdrag for å kunne representere klienten. I dag krever Advokatforeningen oppdragsbekreftelse for at klienten skal sikres klarhet og forutberegnelighet i forhold til hvilket oppdrag som skal utføres og timepris/salærberegning.

Uten skriftlig dokumentasjon meddelt klienten, er advokaten som den profesjonelle part nærmest til å bære risikoen for at oppdraget er oppfattet ulikt av advokat og klient. Motsatt legges normalt til grunn at advokaten ved tilsendt oppdragsbekreftelse er i god tro vedrørende oppdraget, dersom klienten ikke gjør innsigelser, jf. ADA-2006-D116. En oppdragsbekreftelse skal klargjøre oppdragets omfang, varighet og formål, og beregning av salær.

Andre sider ved advokatoppdraget

En advokat er underlagt Regler for god advokatskikk (RGA), som er nedfelt i advokatforskriften kap. 12. Her skal nevnes enkelte av advokaters plikter i håndtering av et advokatoppdrag.

Etter RGA punkt 1.2 fjerde ledd plikter advokaten å være rådgiver for sin klient, og etter punkt 3.1.2. skal en advokat ivareta klientens interesser påpasselig, raskt og samvittighetsfullt. I følge RGA punkt 3.1.2 siste setning skal advokaten holde klienten underrettet om sakens gang. I henhold til RGA punkt 3.1.4 annet ledd skal ikke en advokat påta seg nye saker dersom hans øvrige arbeidspress gjør at sakene ikke kan bli behandlet med rimelig hurtighet.

Etter RGA punkt 3.3.1 har klienten krav på å få opplyst hvordan salæret er beregnet, hvilket innebærer krav om spesifiserte fakturaer og timelister. Salæret skal videre stå i rimelig forhold til oppdraget og arbeidet som er utført av advokaten. En advokat plikter etter RGA punkt 3.4, å opplyse sin klient om eksisterende muligheter for offentlig rettshjelp og rettshjelpforsikring.

Etter RGA punkt 3.1.5 skal advokaten i tide gjøre klienten oppmerksom dersom omkostningene i forbindelse med et oppdrag må antas å bli uforholdsmessig høye i forhold til klientens økonomiske stilling eller de interesser saksforholdet gjelder.

En advokat plikter normalt å fullføre et påtatt advokatoppdrag, når klienten ønsker dette, jf. RGA 3.1.6. Likevel er det etter 3.1.6 enkelte unntak fra plikten til å representere klienten, blant annet ”når klienten ikke på anmodning betaler á konto regning for utført arbeid, ” jf. ADA-2004-82. Tilbaketreden fra et oppdrag som følge av betalingsmislighold er imidlertid klart betinget av at advokaten har utført ”det som ikke kan utstå uten at klienten utsettes for rettstap,” jf. RGA 3.1.6 i.f.

Advokater har begrensninger i å beregne salær basert på sakens utfall, som er regulert i RGA 3.3.2. Bestemmelsen angir et forbud mot å inngå avtale om salær på prosent- eller andelsbasis i forhold til sakens resultat eller gjenstand. Advokaten skal dermed aldri ha sitt salær som andel av det advokaten har oppnådd eller kan oppnå for sin klient. Å ikke ta betalt eller ta mindre betalt utfra sakens utfall etter vanlig timepris er tillatt (no cure no pay), ettersom salæret da ikke angis på prosent- eller andelsbasis.

Hovedhensynet mot at advokater ikke kan ta prosenter eller andeler av klientens krav er nødvendigheten av advokaters uavhengighet til klienten, og uavhengighet til sakens utfall, jf. RGA 2.1.1-2.1.3. Spesifikt må en advokat etter RGA 2.1.1-2.1.3 ikke la seg påvirke av egne personlige interesser eller gjøre seg økonomisk interessert i utfallet av et oppdrag. Det følger også av punkt 1.2 tredje ledd at advokaten ikke skal identifiseres med verken klienten eller de interesser klienten har. Uavhengighet er således sentralt for advokatenes funksjon, som bygger på tillit utad, og tillit mellom advokat og klient. Tilsvarende hensyn til advokaters uavhengighet er lagt til grunn i RGA 3.3.3 om å ta betalt i aksjer, når aksjeverdien vil bli påvirket av resultatet i saken.

Advokater er i sitt advokatoppdrag underlagt taushetsplikt overfor klienten, hvilket følger av domstolloven § 218 tredje ledd:

«Den som yter rettshjelp etter annet ledd, dennes ansatte og andre hjelpere har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med rettshjelpvirksomheten får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Dette gjelder ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier taushet».