Oppløsning av ekteskap

Det følger av ekteskapsloven § 19 at et ekteskap kan oppløses enten ved skilsmisse etter forutgående separasjon i medhold av ekteskapsloven § 21, eller uten forutgående separasjon i medhold av ekteskapsloven §§ 22 og 23. Et ekteskap kan videre oppløses i medhold av ekteskapsloven § 24. Du kan således få skilsmisse når du har vært separert i minst ett år, eller når du kan bevise at samlivet har vært brutt i minst to år. Bevilling til separasjon og skilsmisse får du hos Fylkesmannen i fylket der du bor ved å sende inn søknad på et standardskjema. Skjema kan du hente på www.fylkesmannen.no

Det er ingen spesielle vilkår for å få separasjon. Etter ekteskapsloven § 20 er det tilstrekkelig at ektefellen ”ikke finner å kunne fortsette samlivet”. Imidlertid forutsetter en separasjon at samlivet er brutt. En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen. Man må derfor ikke trekke tilbake en separasjonssøknad, dersom man velger å gjenoppta samlivet.

Forskjellen på separasjon og skilsmisse er først og fremst at du ikke kan gifte deg på nytt før etter skilsmissebevilling. Du er formelt fortsatt gift helt frem til skilsmisse blir gitt. Separasjonstiden er ment som en tenkeperiode, der man når som helst har mulighet til å gjenoppta samlivet og fortsatt være gift. Imidlertid kan du allerede som separert kreve at det du og din tidligere partner eier skal deles, slik at det foretas et såkalt skifte (deling) av ektefellenes formuer. Bevilling eller dom om skilsmisse gir ikke rett til å inngå nytt ekteskap før bevillingen er blitt endelig eller dommen rettskraftig. Det følger av ekteskapsloven § 25 at virkningen av separasjon og skilsmisse inntrer den dagen fylkesmannens bevilling er gitt eller dom blir avsagt, når ikke annet er særskilt bestemt.

Et ekteskap kan også oppløses ved direkte skilsmisse på grunn av overgrep og tvangsekteskap etter ekteskapsloven § 23. Man slipper da å gjennomgå en separasjonstid, og Fylkesmannen kan da gi skilsmisse umiddelbart. En ektefelle kan etter bestemmelsen kreve skilsmisse dersom den andre ektefellen ”med hensikt har forsøkt å drepe ham eller henne eller barna eller forsettlig har utsatt dem for alvorlig mishandling. Det samme gjelder dersom ektefellen har opptrådt på en måte som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for slik atferd”. Krav om skilsmisse etter første ledd må være reist innen seks måneder etter at ektefellen fikk kjennskap til handlingen, og senest to år etter at den fant sted. En ektefelle kan etter bestemmelsen også kreve skilsmisse dersom han eller hun har blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd.

Etter ekteskapsloven § 24 kan man også kreve skilsmisse umiddelbart uten separasjonstid, dersom det er inngått mellom nære slektninger etter ekteskapsloven § 3, eller dersom den ene ektefellen fortsatt er gift med noen annen.

Hovedregelen er at ektefeller med felles barn under 16 år plikter å gjennomgå mekling før de kan få separasjon eller skilsmisse. Mekling er også vilkår for å reise sak om barnefordeling etter barneloven. Mekling kan foretas ved forliksråd, familievernkontorer og prester, jf. ekteskapsloven § 26:

Ӥ 26. Mekling m v.

Ektefeller med felles barn under 16 år, skal i saker om separasjon og skilsmisse etter §§ 20 og 22 møte til mekling før saken bringes inn for retten eller fylkesmannen, jf § 27. Formålet med meklingen er å komme fram til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten eller om hvor barnet eller barna skal bo fast, hvor det legges vekt på hva som vil være den beste ordningen for barnet/barna. Barneloven §§ 52 til 54 gjelder tilsvarende. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om hvem som kan foreta mekling etter første punktum, og om godkjenning av slike instanser.

Mekling etter første ledd kreves ikke når saken allerede er brakt inn for retten med påstand om skilsmisse etter § 23 eller oppløsning etter § 24. Mekling og orientering er heller ikke nødvendig når sak reises av vergen etter § 28 andre ledd.

Ektefellene plikter å møte personlig dersom ikke tvingende grunner er til hinder for det. Når mekling har vært forsøkt, skal det gis en bevitnelse om dette. Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om unntak fra plikten til å møte til mekling. Departementet fastsetter også regler om vilkårene for at det kan gis bevitnelse om at mekling er forsøkt.

Den som foretar mekling, har taushetsplikt om det som kommer fram om personlige forhold i forbindelse med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjelder tilsvarende.

Departementet kan gi nærmere regler om meklingens innhold, og om innkallingen og fremgangsmåten”.

Det er likevel slik at man ikke nødvendigvis har lov til å gifte seg på nytt, selv om man har fått skilsmissebevilling, dersom man ennå ikke har foretatt skiftet. Det følger av ekteskapsloven § 8 at man for å få prøvingsattest må ha oppgjort eller påbegynt et skifte for å få utstedt prøvingsattesten:

Ӥ 8. Kontroll med skifte etter tidligere ekteskap.

Den som har vært gift eller vært part i et registrert partnerskap tidligere må godtgjøre at boet i det tidligere ekteskapet eller det registrerte partnerskapet er overlatt tingretten til behandling, eller legge fram erklæring fra den tidligere ektefelle eller tidligere partner eller arvingene om at det er innledet privat skifte.

Dette gjelder ikke dersom det fremlegges erklæring fra den tidligere ektefelle eller partner om at det i ekteskapet eller det registrerte partnerskapet ikke var formue som skulle deles, eller fra avdød ektefelles eller partners arvinger om at de samtykker i at gjenlevende beholder boet uskiftet.

Er det tidligere ekteskap eller registrerte partnerskap oppløst på annen måte enn ved død, og det er gått mer enn to år siden det ble oppløst, er det tilstrekkelig at den som vil inngå nytt ekteskap opplyser at det er skiftet, eller at det ikke var noe å skifte mellom ektefellene eller partene.

Erklæring som nevnt i første ledd, kan ikke gis av noen som er under 18 år eller umyndiggjort, hvis ikke vergen har gitt samtykke til privat skifte etter skifteloven § 79. Første, annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende for den som har sittet i uskiftet bo etter en tidligere samboer etter arveloven § 28 c.

Departementet kan frita for overholdelse av reglene i denne paragraf når særlige grunner taler for det”.