Heving ved forsinkelse
Ved forsinkelse har ikke tjenesteyter avsluttet avtalt arbeid rettidig, eller at tjenesteyter ikke har påbegynt avtalt arbeid rettidig. Forsinkelse omfatter både når tjenesteyter leverer for sent i forhold til avtalt levering, og når levering av tjenesten helt uteblir. Utgangspunktet er at forbruker skal kunne velge å fastholde tjenesten og holde tilbake kjøpesummen, så lenge tjenesten ikke er levert.
Etter håndverkertjenesteloven § 15 første ledd kan forbrukeren heve avtalen dersom forsinkelsen er av vesentlig betydning for ham. Om forsinkelsen kan ansees som vesentlig vil bero på en helhetlig skjønnsmessig vurdering av kontraktsforholdet, der man veier partenes interesser og opptreden i kontraktsforholdet, opp mot hvor stort avvik forsinkelsen utgjør, og særlig forsinkelsens betydning for forbruker vil være viktig. Videre vil konsekvensene av å heve avtalen for den ene og den andre være viktig i vurderingen. En forbruker som har krevd utføring, kan likevel ikke heve avtalen dersom tjenesten blir utført innen rimelig tid fra kravet om utføring eller innen den frist forbrukeren har satt for utføringen.
Det følger imidlertid av håndverkertjenesteloven § 15 annet ledd at dersom en ikke ubetydelig del av tjenesten allerede er utført, kan forbrukeren bare heve for den delen som står igjen. Dersom formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet som følge av forsinkelsen, kan forbrukeren likevel heve hele avtalen. Er det før tiden for utføring eller under utføringen klart at tjenesten ikke vil bli utført uten forsinkelse som gir forbrukeren hevingsrett, kan forbrukeren etter håndverkertjenesteloven § 15 tredje ledd heve avtalen allerede før tiden for oppfyllelse.
Forbruker må etter håndverkertjenesteloven § 12 innen rimelig tid etter at forbrukeren fikk vite om avslutningen av tjenesten gi underretning til tjenesteyteren om at forsinkelse påberopes (reklamere på forsinkelsen). Avtalen kan ikke heves eller erstatning kreves med mindre forbruker reklamerer innen rimelig tid om at forsinkelsen påropes. Forarbeidene i Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 81 angir grunnvilkårene for å heve ved forsinkelse:
”Første ledd fastslår hovedreglene. Grunnvilkåret for å heve er etter første punktum at forsinkelsen er av vesentlig betydning. Det sentrale er om forsinkelsen er av vesentlig betydning for forbrukeren. Men departementet har i likhet med i kjøpsloven unnlatt ensidig å trekke fram dette moment, jf kjøpslovproposisjonen s 69-70. Etter første ledd andre punktum kan forbrukeren ikke heve dersom han har krevd utføring og tjenesten blir utført innen rimelig tid eller innen den frist han har satt, sml kjøpsloven § 25(3). Derimot har en ikke som i kjøpsloven § 25(2) åpnet for en såkalt « nachfrist », som medfører at oversittelse av tilleggsfristen automatisk skal gi hevingsrett. En slik regel vil være unødvendig streng i forbrukerforhold av den type det her gjelder, jf innstillingen s 116. En annen ting er at en forsinkelse lett vil bli ansett som vesentlig når forbrukeren forgjeves har krevd tjenesten utført innen en rimelig tilleggsfrist. Andre ledd begrenser hevingsretten dersom det er utført en ikke ubetydelig del av tjenesten. Forbrukeren kan da som utgangspunkt bare heve for den delen som står igjen. Dersom formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet som følge av forsinkelsen, kan forbrukeren likevel heve hele avtalen. Det særskilte vilkår for å heve hele avtalen, svarer til vilkåret for å heve avtaler om tilvirkningskjøp i kjøpsloven § 26. Om betydningen av vilkåret se bl.a innstillingen s 111 sammenholdt med s 116, kjøpslovproposisjonen s 71 og tidligere kjøpslov § 21 femte ledd. Tredje ledd gir forbrukeren rett til å heve på de ellers gjeldende vilkår også ved forventet kontraktbrudd. Bestemmelsen forutsetter en høy grad av sannsynlighet for at det vil inntre forsinkelse som gir forbrukeren rett til å heve. Regelen gjelder både forsinket start, framdrift og avslutning av arbeidet og også hvor det løper tilleggsfrist etter første ledd andre punktum. Supplerende regler om sikkerhetsstillelse for å avverge heving som i kjøpsloven § 62, finner departementet unødvendige i forbrukertjenesteloven”.
Forbruker kan ikke gjøre gjeldende krav mot tjenesteyter i den grad forsinkelsen skyldes forhold på forbrukerens side. Om det som kan regnes som forhold på forbrukerens side uttaler forarbeidene i Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 29:
”Forhold på forbrukerens side vil være slikt som er en konsekvens av forbrukerens utsagn, av hans disposisjoner, det grunnlag han har lagt for tjenestens utføring, av særlige « risiki » knytt til den ting eller eiendom oppdraget gjelder eller at tjenesten ikke blir ferdig på grunn av behov for tilleggarbeid. Dette behøver likevel ikke å gjelde dersom tjenesteyteren ut fra sin fagkunnskap eller omsorgsplikt burde reagert og sagt fra til ham. Se nærmere om dette innstillingen bl.a s 41, 100, 104 og 113”.
Virkningene av heving ved forsinkelse er regulert i håndverkertjenesteloven § 16. Det er samme virkning ved heving på grunn av forsinkelse som for mangler, se nærmere unde Hevingsoppgjøret. Tjenesteyteren får da ikke rett til betaling, men har rett til å få tilbakelevert materialer m.m. i den grad det er mulig uten ulempe av betydning eller kostnad for forbrukeren. For det som ikke kan leveres tilbake, kan tjenesteyteren kreve rimelig vederlag inntil den verdi dette har for forbrukeren. Det skal således skje en tilbakeføring av ytelser i den grad det er mulig. Siden tjenesteyters arbeid og materialer normalt inkorporeres i en gjenstand eller fast eiendom som tilhører forbruker, så vil store deler av tjenesteyters prestasjon ikke kunne tilbakeføres uten å ødelegge tingen. Forbruker plikter da å betale nyttevederlag, som skal være rimelig og som uansett er begrenset til arbeidets verdi for forbrukeren.
Dersom avtalen heves bare for en del som står igjen, har tjenesteyteren krav på prisen for hele tjenesten med fradrag for det som det normalt koster å få utført den delen som står igjen, jf. håndverkertjenesteloven § 16 annet ledd.
Etter håndverkertjenesteloven § 16 tredje ledd følger at dersom tjenesteyteren skal betale vederlaget helt eller delvis tilbake, skal det betales rente etter lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. fra den dag tjenesteyteren mottok betalingen.