Innvirkning på vedtakets innhold

For at domstolene skal kunne sette enkeltvedtaket eller forskriften til side som ugyldig, er det alltid et krav om at den eller de feil som påberopes å foreligge ved saksbehandlingen av eller rettsanvendelsen i vedtaket har virket inn på vedtakets innhold, sml. prinsippet i forvaltningsloven § 41.

”§ 41. (virkningen av feil ved behandlingsmåten). Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold”.

Forvaltningsloven § 41 gir i og for seg uttrykk for den motsatte regel om at et vedtak vil være gyldig så lenge feil ikke har virket inn på vedtaket, og regelen er også begrenset til behandlingsmåten ved enkeltvedtak etter lovfestede regler i og i medhold av forvaltningsloven. Regelen gir imidlertid uttrykk for et allminnelig forvaltningsrettslig prinsipp fra ulovfestet rett om at feil ikke bare i behandlingsmåten, men også lovtolkingen og kompetansegrunnlaget, som kan ha virket inn på vedtakets innhold, vil medføre ugyldighet. Prinsippet er slått fast flere ganger i rettspraksis, blant annet i Alta-saken Rt. 1982 s. 241 (s. 262):

”Men feil ved saksbehandlingen kan bare lede til ugyldighet dersom feilen kan ha virket inn på vedtakets innhold. Jeg viser for så vidt til forvaltningsloven § 41, som gir uttrykk for et alminnelig forvaltningsrettslig prinsipp. Når gyldigheten av et reguleringsvedtak gjøres til gjenstand for rettslig prøving, kan mulige feil ved saksbehandlingen bare få betydning dersom de kan ha ledet til mangler eller ufullstendigheter i selve grunnlaget for den avgjørelse som konsesjonsmyndighetene har truffet etter loven § 8”.

Høyesterett har også lagt til grunn at prinsippet i forvaltningsloven § 41 kan anvendes analogisk for saksbehandlingsfeil ved forberedelse av forskrift.

Dersom et vedtak eksempelvis delvis bygger på feil faktum, vil det ikke automatisk bli ugyldig dersom faktafeilen ikke har hatt betydning for vedtakets innhold. Det er ikke uvanlig at et vedtak inneholder mindre faktafeil som ikke er av betydning for avgjørelsens innhold. Tilsvarende hvis forvaltningen har vist til feil hjemmel eller har tolket en hjemmel feil, vil ikke feilen automatisk føre til ugyldighet hvis forvaltningen uansett hadde rett til å fatte vedtaket med grunnlag i andre bestemmelser, og domstolene kommer til at resultatet hadde blitt det samme også da. Hvis domstolene kommer til at resultatet kunne ha blitt et annet med bruk av riktig bestemmelse, vil imidlertid bruk av feil hjemmel ha virket inn på avgjørelsens innhold, og vedtaket vil bli ugyldig.

Det er tilstrekkelig at feilen kan ha virket inn på vedtaket. I teorien er det lagt til grunn at dersom det ved et vedtak er begått en feil i fortolkningen av det materielle kompetansegrunnlaget, vil det være en feil ved avgjørelsens innhold, og det oppstår da ikke noe spørsmål om feilen kan ha påvirket innholdet i avgjørelsen. Dersom feilens art er såkalte tilblivelsesmangler, vil man konkret måtte vurdere om feilen har virket inn på vedtaket innhold. I Rt. 2002 s. 683 (Vassøy Canning s. 690 og 691) ble det lagt til grunn at manglende delegasjon var en feil som kunne ha virket inn på vedtaket:

”Spørsmålet er så om det er grunn til å tro at de feil som foreligger, kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41. At vedtaket er truffet av et organ på et lavere nivå enn det som er kompetent etter loven, hører med til de feil som ofte leder til ugyldighet. I dette tilfellet er det åpenbart at det ikke forelå noen delegasjonsadgang, og jeg kan da ikke se at det er noe grunnlag for å anse vedtaket for gyldig tross feilen. Også om man legger til grunn at utvalget fattet vedtak om byggeforbud den 6. mars, antar jeg at saksbehandlingsfeil vedrørende forhåndsvarsling og utregning kan ha virket inn på vedtaket og at dette derfor bør anses som ugyldig. Spesielt er mangel på forhåndsvarsel viktig, idet det innebar at saken ikke ble undergitt en tilfredsstillende kontradiktorisk behandling. Jeg henviser her til det jeg har sagt tidligere om betydningen av forhåndsvarsel og utredning”.

Domstolene kan også anse deler av et vedtak som ugyldig ved vilkår. Ulovfestet rett tilsier at ugyldigheten ikke rekker lenger enn ugyldighetsgrunnen tilsier.