Fristens utgangspunkt

Foreldelsesloven § 3 fastsetter beregningen av foreldelsesfristen for krav som springer ut av kontrakt, herunder pengekrav. Krav på skadeserstatning utenfor kontrakt foreldes med utgangspunkt i fristen i foreldelsesloven § 9.

Hovedregelen etter foreldelsesloven § 3 nr. 1 er at foreldelsesfristen regnes fra den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse, og krav som oppstår ved mislighold fra den dag da misligholdet inntrer etter foreldelsesloven § 3 nr. 2.

Ӥ 3. (Fristens utgangspunkt.)

1. Foreldelsesfristen regnes fra den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse.

2. For krav som oppstår ved mislighold, regnes foreldelsesfristen fra den dag da misligholdet inntrer.

3. Kan eller skal en avtale anses hevet før oppfyllelsestiden eller en fordring forfalt før den ellers bestemte tid, på grunn av skyldnerens mislighold eller et annet inntruffet forhold, blir foreldelsesfristen for krav som bygger på slikt forhold, først regnet fra den dag da fordringshaveren varsler skyldneren om at han gjør hevnings- eller forfallsgrunnen gjeldende. Blir denne ikke gjort gjeldende, regnes fristen fra den forfallsdag som ellers er bestemt.

4. Når selgeren eller et tidligere omsetningsledd har garantert for salgstingen ved å påta seg avhjelp eller annet ansvar, blir foreldelsesfristen for krav som bygger på denne garanti, regnet fra den dag da kjøperen gir varsel om det forhold kravet grunner seg på, men senest fra den dag garantien løper ut. Tilsvarende gjelder når en tjenesteyter e.l. har garantert for resultatet av oppdraget”.

Tidspunktet ”tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse” innebærer at foreldelsesfristen begynner å løpe fra tidligste mulige forfall. Hvis det ikke er noe forfall og påkrav må benyttes, vil foreldelsen begynne å løpe allerede fra da fordringshaver tidligst hadde mulighet til å kreve oppfyllelse, som da vil være straks man kan kreve betaling, jf. gjeldsbrevloven § 5:

”Er det ikkje fastsett noko om betalingstid, har skyldnaren rett til å betala so snart han vil. Han er skyldig til å betala straks kravsmannen seier frå”.

En nærmere gjennomgang av beregningen av forfall som utgangspunkt for fristen er gitt i Ot.prp.nr.38 (1977-1978) s. 52:

”For krav som har en bestemt forfallsdag (f eks en rekke kontraktmessige fordringer og domskrav) løper foreldingsfristen fra fordringens forfallsdag. Forfallsdagen bereknes her etter vanlige obligasjonsrettslige regler, jf bl a gjeldsbrevloven § 5 for det tilfellet at fordringen forfaller på en helgedag m v. Om forelding av fordring etter kassekredittkontrakt vises til dommen i Rt-1960-103. Foreldingsfristen for krav som er betinget av en bestemt framtidig begivenhet (f eks en persons død), tar først til å løpe når betingelsen er inntrådt og fordringshaveren har rett til å gjøre sitt krav gjeldende. Også her faller utgangspunktet for foreldingsfristen sammen med fordringens forfall. Dersom fordringens forfall beror på fordringshaverens påkrav (jf gjeldsbrevloven § 5) eller på oppsiing fra fordringshaverens side, vil det være mindre tilfredstillende å ha forfallsdagen som utgangspunkt for foreldingsfristen. Da det i disse tilfelle er fordringshaveren selv som bestemmer fordringens forfallstid, ville skyldneren kunne risikere at fordringen i prinsippet ble holdt løpende i ubegrenset tid. I disse tilfelle skal derfor foreldingsfristen løpe fra den dag fordringshaveren har rett til å framsette påkrav og krav om samtidig oppfyllelse (ofte samme dag som fordringen ble stiftet), og dersom fordringen forfaller etter oppsiing, fra den første dag fordringen kan oppsis til. Bestemmelsen om dette framgår av hovedregelen (« den dag fordringshaveren tidligst kan kreve å få oppfyllelse »), og samsvarer med bestemmelsen i gjeldende lov § 2 annet ledd”.

Etter foreldelsesloven § 3 nr. 2 regnes foreldelsesfristen ved mislighold av kontrakt fra den dag da misligholdet inntrer. Bestemmelsen gjelder alle kontraktstyper der særregler ikke er fastsatt, og samsvarer med hovedregelen i foreldelsesloven § 3 nr. 1 om at foreldelsesfristen regnes fra den dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve oppfyllelse, hvilket ved misligholdsbeføyelser vil være ved mislighodet. kontraktskravet. Ved mangelskrav vil utgangspunktet for fristen være ved risikoens overgang typisk leveringstidspunktet, ettersom det er en forutsetning for mangelskrav at mangelen var til stede ved risikoens overgang. Det er derfor ikke når mangelen ble oppdaget at fristen løper, men normalt fra risikoens overgang, ettersom det var da fordringshaver tidligst kunne kreve mangelen erstattet ,jf. Rt. 2006 s. 1705 og Rt. 2007 s. 1236. Imidlertid kan fordringshaver eventuelt gis tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 10 nr. 1, dersom han var uviten om mangelen. Erstatningskrav som følge av forsinket eller uteblitt levering antas å foreldes fra og med det avtalte leveringstidspunktet.