Angreretten for tjenester gjelder ikke ved enkeltstående tjenester, som gjelder på et bestemt tidspunkt eller innenfor en bestemt periode, jf. angrerettloven § 19. Dette gjelder for eksempel flybilletter eller pakkereiser for å reise i en bestemt periode. Bestilling av håndverkertjenester pr. telefon vil derfor normalt falle utenom angrereglene fordi det her avtales tid eller tidsrom for utføring av tjenesten. Det samme gjelder bestilling av service på bilen, frisøravtale, billett- og hotellbestillinger, teater- og operabilletter, billeie mv.

Forarbeidene i Ot.prp.nr.36 (1999-2000) s. 108 forutsetter at levering av vann, strøm, fjernsynssignaler, internettaksess, telefonsignaler, dataoverføringer, andre digitale ytelser, rabattkort for flere reiser, sesongkort og billetter med åpning for reisetid kan være omfattet av angrerettsloven.

Etter angrerettloven § 19 gjelder angreretten heller ikke spille- og lotteritjenester. Forarbeidene i Ot.prp.nr.36 (1999-2000)s. 108 presiserer at ”unntaket ikke gjelder for en del tilfeller av virksomhet som en har sett særlig innenfor postordre, der markedsføringen gir inntrykk av at enkeltpersoner er særskilt utvalgt eller uttrukket til å motta et gunstig tilbud. Slike tilbud, som ofte er personlig adressert til mottakerne, gir ofte muligheten til å motta en eller flere produkter, ofte benevnt premier eller gevinst, til særlig gunstig pris, eller mot kun å betale porto - og ekspedisjonsomkostninger. I enkelte tilfeller forutsettes det at forbrukeren for å motta « gevinsten » kjøper andre produkter”.

Ved enkelte avtaler kan det være vanskelig å avgrense om avtalen er salg av vare eller tjeneste, og således avgjøre om avtalen faller inn under loven. Forarbeidene i Ot.prp.nr.36 (1999-2000) s. 108 sier her en del om grensedragningen ved avtaler som både omfatter vare og tjeneste:

”Også i andre tilfeller kan grensen mot tjenester være vanskelig å trekke. Det kan særlig oppstå tvil ved en del kombinerte avtaler, hvor forbrukeren både kjøper en vare og skal ha et arbeid utført. Det må her legges vekt på hva som er tyngdepunktet i avtalen. Det økonomiske tyngdepunktet vil som hovedregel være avgjørende. Dersom man kjøper en vaskemaskin, vil normalt installasjonen være inkludert i prisen, og avtalen vil være en ren kjøpsavtale. Kjøp av kjøkkenseksjoner vil som regel også måtte regnes som kjøp av vare, selv om man må betale noe for monteringen. Det kan imidlertid tenkes tilfeller hvor det økonomiske tyngdepunktet ligger på varen, men hvor det likevel er naturlig å vurdere forholdet som tjeneste, f.eks. ved reparasjon av en bilmotor. Det kan være nødvendig med en kostbar komponent for å få motoren til å fungere igjen, men en fagperson kan relativt raske utføre selve reparasjonen. Selv om utgiftene til komponenten i dette tilfellet er høyere enn arbeidsomkostningene, vil forholdet mest naturlig falle inn under tjenestebegrepet. Tyngdepunktet i handelen ligger i kjøp av fagkunnskap”.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)