Innvirkning på vedtakets innhold

For at domstolene skal kunne sette enkeltvedtaket eller forskriften til side som ugyldig, er det alltid et krav om at den eller de feil som påberopes å foreligge ved saksbehandlingen av eller rettsanvendelsen i vedtaket har virket inn på vedtakets innhold, sml. prinsippet i forvaltningsloven § 41. Les mer...

Rettsvirkningen av domstolsprøvelse

Rettsvirkningen av domstolsprøvelse vil normalt kun bli at vedtaket anses som ugyldig. Ved ugyldighet vil vedtaket bli en nullitet, og således ikke lenger ha retssvirkning. Med det menes at den ugyldige rettshandelen betraktes som om den ikke var inngått. Ugyldige avslag, som er nulliteter, kan selvfølgelig ikke betraktes som en innvilgelse av søknaden. Søkeren vil imidlertid ha krav på å få en ny behandling av saken. For å kunne avgjøre om vedtaket er en nullitet må man se på hva slags type vedtak som er truffet. Ugyldig tyngende vedtak, som for eksempel gir påbud og forbud, blir som regel nulliteter. En person blir for eksempel fratatt sin skjenkebevilling med den påstand om at vedkommende ikke har overholdt skjenkereglene. Vedkommende følger ikke vedtaket fordi han mener det er ugyldig. Dersom han får medhold hos klageorganet eller senere hos domstolene, vil han ikke få noen rettslige konsekvenser for at han ikke fulgte det som sto i det første vedtaket, som for eksempel å betale en bot. Les mer...

Type feil som fører til ugyldighet

Et viktig skille går mellom det en kaller innholdsmangler og tilblivelsesmangler. Lider en avgjørelse av en innholdsmangel, betyr det at forvaltningen ikke har hatt materiell kompetanse til å treffe en slik avgjørelse som de har gjort. Avgjørelser med innholdsmangler fører stort sett alltid til ugyldighet. Les mer...

Erstatning ved ugyldighet

Erstatning er en økonomisk kompensasjon for tap eller skade. Forvaltningsloven har ingen regler om erstatning for ugyldige vedtak eller andre myndighetsfeil. I stor grad har norsk erstatningsrett vært ulovfestet, og Høyesterettspraksis er derfor en viktig kilde. I tillegg følger rettsgrunnlaget dels av skadeserstatningsloven av 1969 og dels av en rekke andre spesiallover. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)