Behandling og arbeidsavklaring

Vedkommende må ha gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen for å kunne ha rett på uførepensjon, jf. folketrygdloven § 12-5 første ledd. I dom av Borgarting Lagmannsrett LB-2004-31058 ble det lagt til grunn at behandling i visse tilfeller kunne unnlates totalt, men bare der dette var åpenbart hensiktsløst.

Videre følger det av folketrygdloven § 12-5 første ledd at uførepensjon bare kan gis dersom vedkommende har gjennomført eller forsøkt å gjennomføre hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret. Det gjelder med mindre åpenbare grunner tilsier at det ikke er hensiktsmessig med arbeidsrettede tiltak. I dom av Gulating Lagmannsrett LG2001 01866 kommer det fram at det skal mye til før arbeidsrettede tiltak (den gang attføringstiltak) anses uttømt eller urealistiske. Det gjelder spesielt i forhold til unge personer med muskel- og skjelettlidelser. Manglende motivasjon er ikke en grunn til at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessig.

I dom av Borgarting lagmannsrett LB- 2002-00625, ble kravet til gjennomført hensiktsmessig arbeidsrettet tiltak (den gang attføring) ikke ansett oppfylt. Søkeren hadde prøvd arbeidstrening, men var borte i 65 av tiltaksperiodens 75 dager, hvorav 51 dagers fravær var helt ulegitimerte. Myndighetene mente han ikke hadde deltatt etter evne.

Etter folketrygdloven § 12-5 annet ledd legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter når det skal avgjøres om en behandling eller et arbeidsrettet tiltak er hensiktsmessig. Det skal også legges vekt på om vedkommende kan få arbeid dersom han eller hun pendler eller flytter. Det må vurderes konkret om det er rimelig å forvente flytting og etter lovforarbeidene Ot. prp. nr. 29 (1995-1996) s. 123 skal en ikke kreve at personer over 60 år skal flytte.

I følge folketrygdloven § 12-5 tredje ledd må funksjonsevnen være vurdert av lege eller annet fagpersonell når det settes fram krav om uførepensjon.