Alder, forutgående og fortsatt medlemskap

Forutgående medlemsskap

Et vilkår for å få rett til uførepensjon er minst tre års medlemsskap i folketrygden umiddelbart før uføretidspunktet. Det ses ved denne vurderingen bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som Norge er medlem av, yter økonomisk støtte til eller har noe ansvar for. Dette går fram av folketrygdloven § 12-2 første ledd. I følge lovforarbeidene Ot. prp. nr. 8 (2008-2009) punkt 3.3.2 dreier det seg om FN, EFTA/ESA, Europarådet, NATO og andre organisasjoner med et overnasjonalt preg.

Det er flere unntak fra dette vilkåret om tre års forutgående medlemsskap. Et unntak er for flyktninger som er medlem i folketrygden, jf. folketrygdloven § 12-2 annet ledd. Et annet unntak er for en person som har vært medlem i folketrygden i minst ett år før vedkommende satte fram krav om uførepensjon dersom vedkommende var under 26 år og medlem i folketrygden på uføretidspunktet eller vedkommende etter fylte 16 år har vært medlem i folketrygden med unntak av maks fem år. Dette følger av folketrygdloven § 12-2 tredje ledd.

Dersom ingen unntaksbestemmelse kommer til anvendelse og tre års medlemsskap i folketrygden umiddelbart før uføretidspunktet ikke er oppfylt, kan ikke uførepensjon gis. Dette gjelder for hele livet, selv om vedkommende for fremtiden vil være medlem i folketrygden. Fastsettelsen av uføretidspunktet kan derfor være av avgjørende betydning. I dom av Frostating Lagmannsrett LF-2005-70936 ble det vist til at ”det ifølge Trygderettens praksis bør utvises tilbakeholdenhet med å avslå uførepensjon etter folketrygdloven §12-2, med mindre vedtaksgrunnlaget er utvilsomt. Dette på grunn av konsekvensene av en slik avgjørelse, som innebærer utelukkelse fra uførepensjon i Norge for all fremtid… «. I dommen ble imidlertid ikke grunnvilkåret om tre års medlemsskap i trygden før uføretidspunktet ansett oppfylt.

Fortsatt medlemsskap

Hovedregelen er at medlemmet fortsatt må være medlem i folketrygden for å få rett til uførepensjon, jf. folketrygdloven § 12-3 første ledd. Uførepensjon ytes likevel til en som ikke er medlem i folketrygden dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid. Botid er i hovedsak tiden en har vært medlem i folketrygden etter fylte 16 år til og med det året en fylte 66 år, jf. ftl. § 3-5 annet ledd jf. åttende ledd.

Den som har mindre enn 20 års samlet botid får likevel en eventuell tilleggspensjon og i så fall grunnpensjon svarende til det tilleggspensjonen er beregnet etter. Dette følger av folketrygdloven § 12-3 annet ledd.

Etter EØS-avtalen og trygdeavtaler kan uførepensjonen med begrensninger eksporteres til andre land.

Alder

Det følger av folketrygdloven § 12-4 første ledd at for å ha rett til uførepensjon må medlemmet være mellom 18 og 67 år. I lovens forarbeider Innst. O. nr. 46 (1996-1997) punkt 10.1.1 sies det at det er naturlig at retten til uførepensjon oppstår fra det tidspunkt foreldrenes forsørgelsesplikt opphører.