Reell arbeidssøker
Reell arbeidsssøker
For å ha rett til dagpenger må medlemmet være reell arbeidssøker, jf. folketrygdloven § 4-5 første ledd. Reell arbeidssøker er den som er arbeidsfør, villig til å delta på arbeidsmarkedstiltak og villig til å ta ethvert lønnet arbeid, på heltid eller deltid, hvor som helst i Norge.
I følge lovens forarbeider i Ot. prp. nr. 62 (1992-1993) punkt 2.3 kan plikten til å ta ethvert lønnet arbeid også innebære å ta arbeid som gir lavere lønn enn dagpengene. I så fall bør det vurderes hvor lenge vedkommende har vært ledig og sannsynligheten for å kunne tilby bedre betalt arbeid. Avstengning på grunn av at vedkommende nekter å ta arbeid som gir lavere lønn enn dagpengene, skal nyttes med varsomhet og skal først og fremst kunne nyttes når vedkommende avslår tilbud som i det konkrete tilfelle synes å være eneste realistiske mulighet for å komme i arbeid innen rimelig tid.
I følge folketrygdlovven § 4-5 annet ledd kan et medlem regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende søker deltidsarbeid eller bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område. Det gjelder hvis alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende i nær familie tilsier det. Etter lovforarbeidene i Ot.prp. nr. 35 (1995-96) punkt 10.2.2 ble det lagt til grunn at gjeldene praksis skulle videreføres. Etter gjeldende praksis er det ulike årsaker som kan gi grunnlag for lemping av kravene til å være reell arbeidssøker i folketrygdloven § 4-5 første ledd. Konkret uttrykker lovforarbeidene at det gjelder dersom vedkommende er over 60 år, dersom vedkommendes egen helsetilstand tilsier det, og under visse omstendigheter dersom vedkommende har omsorgsansvar for små barn eller syke/funksjonshemmede og eldre i nærmeste familie. Dersom vedkommende innen kort tid har sterke grunner til å forvente arbeid lokalt kan også kravene lempes. Lovteksten er ment å være veiledende og ikke uttømmende på området. Den enkelte sak må avgjøres etter en helhetsvurdering. Grunnprinsippet i dagpengeordningen er at arbeidssøker skal være villig til å ta arbeid hvor som helst i landet.
Et eksempel fra rettspraksis vedrørende kravet om reell arbeidssøker er Trygderettens kjennelse i sak nummer 08/00161. En kvinne ble her ikke ansett å være reell arbeidssøker etter folketrygdloven § 4-5 første ledd, da hun bare var villig til å ta arbeid som var forenlig med barnehagens åpningstid. En begrensing i barnehagens åpningstid utgjorde heller ikke en tungtveiende grunn til å bli ansett som reell arbeidssøker etter folketrygdloven § 4-5 annet ledd.
I dagpengeforskriften kapittel 4 er det fastsatt krav til aktivitet som underbygger at medlemmet er reell arbeidssøker. Her heter det at for å kunne anses som reell arbeidssøker skal et medlem som mottar dagpenger drive aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid. Arbeids- og velferdsetaten avtaler sammen med medlemmet hvilke konkrete aktiviteter medlemmet skal gjennomføre. Blir det ikke enighet, kan medlemmet pålegges å gjennomføre en nærmere angitt aktivitet. Det kan også kreves at medlemmet dokumenterer gjennomført aktivitet.
Som hovedregel ytes det ikke dagpenger til et medlem som gjennomgår utdanning eller opplæring, eller deltar i ulønnet arbeid, jf. folketrygdloven § 4-6 første ledd. I dagpengeforskriften kapittel 4 er det gitt unntak fra denne bestemmelsen i visse tilfeller, som utdanning eller opplæring utenfor normal arbeidstid, utdanning eller opplæring av kortere varighet innenfor normal arbeidstid, deltakelse i arbeidsmarkedstiltak og ulønnet arbeid av hobbypreget eller sosial karakter.
Etter forskrift 10. august 1994 nr. 948 om tilskott under opplæring med sikte på høvelig arbeid § 2, kan deltakere som hever eller har søkt om dagpenger, i steden for kursstønad velge å ta ut dagpenger under kurset i så lang tid som de vil ha rett til det.
Etter folketrygdloven § 4-6 tredje ledd kan et medlem beholde dagpenger i inntil 9 måneder under planlegging og etablering av egen virksomhet. Dagpengeforskriften kapittel 5 regulerer dette nærmere. Det heter her at for å få rett til dagpenger under etablering av egen virksomhet, er det et vilkår at etableringen gjelder ny virksomhet som antas å føre til at medlemmet blir selvforsørget. Det må søkes om slik stønad og den kan gis i en utviklingsfase på inntil 6 måneder og en oppstartingsfase på inntil 3 måneder. Dersom en påbegynt etablering viser seg å ikke la seg gjennomføre, opphører dagpengene. Dagpenger under etablering gis ikke den som er selvforskyldt ledig i de siste 6 månedene før søknadstidspunktet. Til gjengjeld omfattes ikke den som får dagpenger under etableirng av bestemmelsene om å delta på arbeidsmarkedstiltak og ta imot tilbud om lønnet arbeid.
Det kan i følge folketrygdloven § 4-7 første ledd ytes dagpenger til medlem som er permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. Med permittering menes at arbeidstaker i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, midlertidig fritas for arbeidsplikt. Trygderettens har i sak nummer 06/03391, 06/03395, 06/03399 og 06/03817 i en felles behandling avgjort hvordan bestemmelsen skal forsås. Setningsleddet «som arbeidsgiver ikke kan påvirke» gjelder både for » mangel på arbeid» og for «andre forhold».
Dagpenger ved permittering kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver, jf. folketrygdloven § 4-7 annet ledd. Dagpengeforskriften kapittel 6 regulerer permittering nærmere. Her heter det blant annet at for å få rett til dagpenger under permitttering, må vanlig arbeidstid være redusert med minst 40 % og at dagpenger ikke ytes ved permittering i statlig, fylkeskommunal eller kommunal virksomhet med mindre permittteringen skyldes brann, ulykker eller andre uforutsigbare hendelser. Videre heter det at arbeid hos den permitterende arbeidsgiver i inntil seks uker godtas som avbrudd i permitteringen uten at ny søknad om dagpenger trenger å settes fram.