Nedsatt arbeidsevne og behov for bistand

Nedsatt arbeidsevne

Vilkåret om nedsatt arbeidsevne reguleres av folketrygdloven § 11-5. For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen være nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Arbeidsevnen må være nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid. Det som det da blant annet legges vekt på er helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, interesser, ønsker og arbeidsmuligheter. Denne listen er ikke utømmende. Det sentrale er i følge lovforarbeidene Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 77 ”personens mulighet til å stå i ethvert arbeid som normalt blir lønnet og som vedkommende er i stand til å utføre”. Arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten, jf. folketrygdloven § 11-13 første ledd.

Behov for bistand

Folketrygdloven § 11-6 regulerer behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid. For å motta arbeidsavklaringspenger stilles det opp tre alternative vilkår, jf. lovens forarbeider Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 77. For å få arbeidsavklaringspenger må medlemmet ha behov for aktiv behandling eller arbeidsrettet tiltak. Det kan også gis arbeidsavklaringspenger dersom slike tiltak er prøvd, men det er fremdeles mulighet for at vedkommende kan komme i arbeid og det gis oppfølging fra Arbeids- og Velferdsetaten.

Arbeidsavklaringspenger kan også gis til sudenter som for å kunne gjenoppta studiene har behov for aktiv behandling, jf. folketrygdloven § 11-13 tredje ledd siste punktum.