Juridisk rådighet

Hovedreglen om den rettslige rådighet finnes i tomtefesteloven § 17; ” Festaren har rett til å føre festeretten over til ein annan så langt ikkje anna fylgjer av det som er avtalt eller festeføremålet”. Overføring menes hel og endelig overføring av festeretten, kombinert med salg av hus og anlegg på festetomten, jf. Ot.prp. nr. 2 (1074-75) s. 76. Loven omfatter altså alle festerens disposisjoner som innebærer overføringer; salg, gave, bytte, testament og dødsfall. Hovedreglen i § 17 første ledd er underlagt begrensninger som følge av reglene om godkjennelse, jf. tredje ledd og reglene om forkjøpsrett, jf. annet ledd. En bortfester kan ha tatt forbehold om at han har forkjøpsrett ved overdragelse, og da kommer lov av 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar §§ 8 og 9 til anvendelse. Forkjøpsretten eller et overføringsforbud kan ikke gjøres gjeldende ovenfor personer som nevnt i tomtefesteloven § 8, forutsatt at det dreier seg om bolig- eller fritidseiendom.

Det er slik at bortfesteren skal varsles om hvem en festerett er overført til, og inntil dette er gjort kan han kreve den forrige festeren for festeavgiften, jf. fjerde ledd. Hvor det er avtalt at overføring krever godkjennelse, må en eventuell nektelse ha en saklig grunn. Dersom bortfesteren ikke gir skriftlig begrunnet avslag innen to måneder etter at det ble søkt om godkjennelse, anses godkjennelse som gitt, jf. fjerde punktum.

Pantsettelse

Tomtefesteloven § 18 sier at en fester har rett til å pantsette festeretten og de byggverkene han har eller får på tomten så langt det ikke følger noen begrensninger i lov eller avtale om ”avgrensing i retten til overføring”. I pantelovens § 1-3 annet ledd finner vi en tilsvarende regel om at pantsettelse forutsetter overdragelsesmulighet.