Naboloven og annen lovgivning

En virksomhet kan ofte reguleres av flere lovsett. For eksempel vil ofte naboloven så vel som plan- og bygningsloven kunne synes anvendelige. I Ot.prp. nr. 24 (1960-61) på side 15 sies dette om forholdet mellom veiloven og naboloven; ”Eit hovudprinsipp ved tolkinga i slike kollisjonstilfelle må vere om serføresegna – eller vedtak i medhald av serlova – har dei same omsyn for auga som elles vil kunne verte påropt som grunnlag for skade eller ulempe etter grannelova. Når t.d. ein fabrikk for sprengto eller ein bensinstasjon blir lagd i den frastand som fastsett i lov om handsaming av eldsfarlege ting – eller i samsvar med serskilt løyve etter lova – kan grannane ikkje etterpå få verksemda stogga etter grannelova med å vise til eldsfaren. Men om tiltaket fører med seg andre skadar eller ulemper som etter grannelova vil vere forbode – t.d. med uvanleg ståk og styr for grannane – må dei kunne gjere dette gjeldande. 1 Skal ei serlov i slike kollisjonar kunne slå igjennom andsynes grannelova, må det helst vere sagt greitt i serlova, om ein då ikkje har serlege haldepunkt for ei slik tolking.”

Selv om et tiltak er i samsvar med plan- og bygningslovens krav og er innefor de gitte konsesjoner, vil det allikevel kunne være naborettslig angripelig. Dette kan begrunnes med at de to lovene verner om ulike interesser; plan- og bygningsloven verner offentlige interesser, mens naboloven hovedsakelig verner privatrettslige interesser. De finnes en rekke eksempler fra rettspraksis på at naboloven har kommet til anvendelse selv om det er gitt byggetillatelse. I Rt. 1974 s. 122 var det påklagede bygg reist i samsvar med byggetillatelse etter plan- og bygningsloven. Bygningen var oppført i mindre avstand enn 1,25 m, jf. naboloven § 4, men i overensstemmelse med reguleringsplan og byggetillatelse. Førstvoterende sa følgende ”Ved bedømmelsen av den foreliggende sak finner jeg ikke å kunne gå ut fra at bestemmelser i en byggetillatelse som er gitt i henhold til en stadfestet reguleringsplan, uten videre går foran grannelovens bestemmelse. Jeg finner det klart at så ikke er tilfelle når det gjelder grannelovens § 2.” Uttalelsene angående naboloven § 4 var mer reserverte: ”man finner ikke uten videre å kunne gå ut fra at grannelovens § 4 annet ledd … er uanvendelig alene av den grunn at det bygg som krenker avstandsregelen er oppført innenfor reguleringsplanen og byggetillatelsen”.

I Rt. 1975 s. 1048 var en kiosk godkjent av bygningsmyndighetene, men en av naboene krevet kiosken revet eller flyttet. Dette kravet ble vurdert av Høyesterett etter nabolovgivningen.