Naboloven § 2

Nabolovens hovedbestemmelse er naboloven § 2 som sier at; ”Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom”. Dette er den generelle norm for hva en kan tillate seg basert på en interesseavveining. Som nabo må man akseptere en god del, men når man etter en konkret vurdering kommer til at man er påført en skade eller ulempe som er urimelig eller unødvendig, er den såkalte tålegrensen passert. Inn under ulempe regnes også at noe må regnes som farlig. Siden loven skal dekke de fleste tilfeller av konflikter mellom naboer, er lovteksten generell. Både positive handlinger og unnlatelser omfattes. Den overlater til domstolene å sette grensene i den enkelte konkrete sak.

Lovens forbud retter seg mot personer som har en nær tilknytning til eiendommen, for eksempel grunneieren, festere, leietakere eller andre bruksberettigede til eiendommen. Tilsvarende må også den som er vernet ha en tilsvarende tilknytning til eiendommen. For enkelthets skyld kalles den som ”har, gjør eller setter i verk” noe for ”tiltakshaver” og den som sjeneres for ”naboen”.

Skade og ulempe

Skade etter naboloven § 2 går ut på det man kan ta og føle på – altså en fysisk skade. Eksempler på dette kan være at en vegg eller mur sprekker, grunn raser ut, osv. Personskader vil også omfattes, og antakelig også psykisk skade. En skade kan være kombinert med en ulempe, for eksempel støy fra en byggeplass. Ulemper vil typisk være forstyrrende elementer som støy, lukt, sot og skitt, eller noe kan være så uestetisk at det er en ulempe. For å være ulovlig må skaden eller ulempen være unødvendig (”uturvande”) eller urimelig. Det er tilstrekkelig at ett av kravene er oppfylt jf. ”eller”.

Hva er naboeiendom?

Det er på det rene at ”granneeiendom” i nabolovens forstand ikke bare er eiendommer som fysisk grenser opp mot hverandre. I Ot. prp. nr. 24 (1960-61) på s. 22 står det; ”Med ”granneeigedom” meiner Utvalet ”faste eigedomar som ligg såleis innåt eller nær kvarandre at tiltak og tilhøve på ein av dei får fysisk eller kjemisk verknad på ein eller fleire av dei andre – å seia om verknaden er så stor at folk rekner med han i det daglege livet” jf. Rådsegn 2 s. 16”. Så etter dette kan man slå fast at alle eiendommer som blir berørt av den ulovlige virksomheten omfattes av nabobegrepet. Det er et minstekrav om at den eiendom som rammes av skade og ulempe ikke er den samme eiendom som skaden eller ulempen kommer fra. For eksempel vil tvister mellom eier og leietaker som bor i samme bolig løses etter husleieloven. Naboloven gjelder heller ikke for tvister mellom ulike andelseiere i samme borettslag. Disse vil reguleres av husleiekontrakt/ husordensregler og borettslagsloven.

Men dersom to bruksområder i betydningen faktiske enheter har forskjellige eiere, er det ikke samme eiendom for eksempel; A driver en kino i første etasje som er til betydelig sjenanse for B som bor i etasjen over. Her vil naboloven være anvendelig, jf. Rt. 1997 s. 282.

Tilknytningskriteriet – hvem kan fremsette krav

Den som påberoper seg reglene om nabostridig virksomhet, må ha en tilknytning til naboeiendom og denne tilknytningen må ha vart en viss tid. En tilfeldig besøkende kan altså ikke påberope seg nabolovens bestemmelser. En panthaver eller servitutthaver vil dog kunne påberope seg naboloven, dersom deres interesser rammes. En servitutthaver vil kunne påberope seg at hans rett til å benytte en vei, blir rammet ved en omregulering av veien på naboeiendommen. Han vil på den annen side ikke kunne gjøre innsigelser som ikke angår hans rett, for eksempel gjøre innsigelser mot påbygging av huset på naboeiendommen.

Tilknytningskriteriet – ovenfor hvem kan naboloven påberopes

For det første er eieren av tiltakseiendommen et klart ansvarssubjekt. For det annet vil den som bruker eiendommen, for eksempel den som leier lokaler til industrivirksomhet, være ansvarssubjekt. For det tredje vil i utgangspunktet en byggherre være ansvarlig for skader og ulemper som oppstår ved byggearbeide. Entreprenøren vil også kunne bli ansvarlig for sin arbeidsmetode, særlig hvor han har stor frihet i forhold til byggherren.