Hvordan få fastlagt nabogrenser?

Dersom man er uenige med naboen om hvor grensene for eiendommene går, er det flere måter å få fastlagt grensene ved en eventuell tvist. For det første kan man få klarlagt grenseforløpet ved ordinær dom. Det følger av tvisteloven § 6-2 annet ledd at tvister om grenser starter i forliksrådet, med mindre tvisten gjelder verdi større enn 125 000 kr og begge parter er bistått av advokat. Forliksrådet kan avsi dom, men denne kan overprøves av tingretten.

I tillegg kan man begjære delingsforretning eller grensejustering hos plan- og bygningsetaten i kommunen etter delingsloven eller bringe saken inn mot naboen for jordskifteretten etter jordskifteloven.

Matrikkeloven har flere bestemmelser som kan avklare hvor grensen går, jf. § 16 om grensejustering og § 7 om klarlegging av grenser før hjemmelsovergang osv. Delingsloven kap. 2 har som tidligere nevnt regler om kartforretning og grensejustering, jf. §§ 2-1 til 2-3.

Grenser for nye eiendommer som opprettes fastsettes ved delingsforretning, jf. delingsloven kap. 3. I en delingsforretning inngår alltid forutgående kartforretning, der grensen blir avmerket, oppmålt og kartfestet. Ved eksisterende grenser som man mener er feil, kan man kreve grensejustering eller kartforretning. Man får da utstedt et målebrev. Målebrevet er bare et bevis på at eiendommen har de angitte grenser. Dersom de reelle grenser avviker fra det målebrevet angir, så er det de reelle grensene som gjelder. Et målebrev gir dermed i seg selv ingen rettsvirkning, men er et bevis som taler for at grensen formodentlig er i henhold til målebrevet, hvilket i enkelte tilfeller kan avvike.

Om grensejustering etter delingsloven og jordskifteloven, er det sagt følgende i NOU 1988:16 side 37:

”Utgangspunktet ved rettsavgjerder eller administrative avgjerder som fastslår ei eksisterande grense er at det skal vera ei avgjerd av kor grensa ut frå det som foreligg må reknast for å gå. Det er ikkje høve til å fastsetja grensa ut frå kva ein meiner er hensiktsmessig i dag. Frå dette er det likevel visse unnatak. Ved kartforretning etter delingslova skal styraren av forretninga etter delingslova § 2-3 freista å få justert grensa « dersom det er behov for det ». Lova gjev likevel ikkje heimel for å foreta justering utan at alle med partsinteresse har sagt frå at dei vil godta styraren si avgjerd som bindande for seg. Regelen inneber likevel at styraren har plikt til å ta opp spørsmålet med partane og freista å utvirka ei justering slik at grensa vert meir lagleg. Berre mindre areal kan overførast gjennom justering. Etter jordskiftelova § 88 har derimot jordskifteretten kompetanse til å foreta justering av grensene i grensegangssak, dersom det ikkje er er mogeleg å koma fram til semje om justering gjennom makeskifte. Grensene skal i så fall fastsetjast slik jordskifteretten meiner det er « mest tenleg for dei eigedomane det gjeld ». Etter jordskiftelova § 3 b) skal bygningsrådet ha uttalt seg før det kan skje grenseregulering i tettbygt strøk. Det er ikkje lovfest noko avgrensing når det gjeld storleiken på dei areal som kan overførast gjennom grenseregulering etter jordskiftelova”.

Om kartforretning uttales følgende i NOU 1988:16 side 37:

”Etter delingslova kap 2 kan det haldast kartforretning for å få klarlagt og kartfesta grensene for eksisterande eigedom. Til kartforretninga skal eigarane av tilgrensande eigedomar innkallast. Dersom det ikkje er tvist vil kartforretninga føra til at ein for framtida har eit sikrare grunnlag når ein skal fmna fram til grensa. I stor grad vil ein granne som er innkalla og ikkje har protestert mot den grensa som vert trekt opp, måtte vera bunden av det som vert fastsett i kartforretninga. Dersom det under kartforretninga viser seg at partane er usamde om kor grensa går skal styraren av forretninga freista å få til semje mellom partane. Om det ikkje lukkast, kan styraren etter delingslova § 2-2 første leden avgjera tvist om grensa i skilsdom dersom alle med partsinteresse samtykker i dette. Etter siste leden kan styraren i tilfelle der det ikkje kjem til noko avgjerd anten unnlata å ta stilling, og avmerka på målebrevet at grensa er usikker eller omtvista, eller gje partane ein 4 vekers frist til å oppklara grensespørsmålet eller verta samde. Dersom dette lukkast skal forretninga gjenopptakast. I motsett fall kan partane bringa spørsmålet inn for jordskifteretten til avgjerd i grensegangssak. Dette siste må oppfattast som ein særskilt heimel for partane til å kunna velja grensegang for jordskifteretten, og kan neppe avskjera dei frå å velja vanleg domstolsførehaving dersom dei ynskjer det”.

Nabogrensene kan også fastsettes gjennom jordskifte hos jordskifteretten i samsvar med de prosessuelle reglene i jordskiftelovem. Jordskifteretten er en norsk spesialdomstol som har til oppgave å behandle saker for ”eigedomar som det er vanskeleg å nytte ut på tenleg måte etter tid og tilhøve”, jf. jordskifteretten § 1. Hovedoppgaven til jordskifteretten er å fungere som en problemløser i konflikter knyttet til fast eiendom og rettigheter til eiendommer. Eiere eller personer som har varig bruksrett i en eiendom, kan kreve sak for Jordskifteretten når et problem med eiendomsretten eller bruksretten kan løses etter reglene i jordskifteloven. Jordskifteretten skal ikke håndtere saker for eiendommer som ligger i tettbebygde strøk før kommunen har hatt adgang til å uttale seg.

Hva et jordskifte går ut på, er beskrevet i jordskifteloven § 2:

”§ 2. Jordskifte kan gå ut på å: a) løyse opp sameigetilstanden når grunn eller rettar ligg i sameige mellom bruk.

b) forme ut eigedomar på nytt ved ombyting av grunn og rettar.

c) 1. gi reglar om bruken i område der det er sambruk mellom eigedomar. 2. gi reglar om bruken i område der det ikkje er sambruk mellom eigedomar, når jordskifteretten finn at det ligg føre særlege grunnar. 3. gi reglar om bruken i område i det samiske reinbeiteområdet der det går føre seg reindrift. Retten kan ikkje regulere tilhøva mellom dei som utøver slik reindrift. 4. gi reglar om bruken i personleg sameige i skogeigedom og i fjellstrøk som for storparten ligg over barskoggrensa når det ligg føre særlege grunnar.

d) avløyse bruksrettar som er nemnde i § 36.

e) skipe slike sams tiltak som er nemnde i § 34 a og tørrleggingstiltak etter § 30 i vannressursloven.

f) forme ut og dele eigedomane når grunn og rettar skal avhendast i samsvar med formålet i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord.

g) dele ein eigedom med tilhøyrande rettar etter eit bestemt verdiforhold.

h) fordele arealverdiar og fordele kostnader ved ulike sams tiltak i og for område for bebyggelse og anlegg etter § 11-7 nr. 1 og § 12-5 nr. 1 i plan- og bygningsloven.

i) omforme eigedomar og rettar på grunnlag av utenlege eigedomstilhøve som følge av godkjent reguleringsplan etter plan- og bygningsloven i område som gjeld:

1. eksisterande område for bebyggelse og anlegg,

2. nytt område for bebyggelse og anlegg.

Ei jordskiftesak kan omfatte eitt eller fleire av desse tiltaka”.

Jordskifteretten kan avgjøre et grensespørsmål som jordskifte, eller som grensegangssak. Etter jordskiftelova § 17. Jordskifteretten avsier sine avgjørelser som kjennelser som kan påankes til lagmannsretten eller jordskifteoverretten etter reglene i jordskifteloven kap. 7.

Jordskifteretten klarlegger grenselinjer, rettsforhold, endring av eiendommer og skjønn tilknyttet erstatningsutmåling. Det er partene i saken som avgjør hvilke problemstillinger som skal bringes inn for jordskifteretten, men det er jordskifteretten som avgjør bruken av virkemidler. Det sentrale er at problemet kan løses gjennom samhandling mellom flere eiendommer eller rettighetshavere, ved at de får en objektiv og utenforstående part til å finne den beste løsningen.

Jordskifteinstituttet er nærmere beskrevet i NOU 1988:16 side 37:

”Eigedomsgrenser kan også verta fastsett i samband med jordskifte. Som grunnlag for jordskiftet må dei eksisterande grensene mellom eigedomane fastleggjast. Partane har krav på å få utlagt så stort areal at verditilhøvet mellom eigedomane vert som før. Dersom det under klårlegginga av eksisterande eigedomshøve oppstår tvist om eksisterande grenser som det er naudsynt å få fastlagt av omsyn til jordskiftet, skal jordskifteretten etter jordskiftelova § 17 avgjera spørsmålet ved dom. Denne domen kan så ankast til lagmannsretten, dersom verdien av tvistegjenstanden overstig kr 2.000,-, jordskiftelova § 61. Det er også utanfor jordskifte høve til å bringa tvist om eigedomsgrense inn for jordskifteretten til grensegang i eiga sak etter jordskiftelova kap. 11. Dette gjeld både eigedomsgrenser og grenser for alltidvarande bruksrett. Jordskifteretten har også i grensegangssaker høve til å foreta justering av ulaglege grenser dersom ein ikkje kjem fram til ei minneleg ordning. Avgjerd i grensegangsforretning kan ankast til lagmannsretten etter dei same reglane som for avgjerd teken i jordskifte etter § 17”.