Varighet

Varighet

Tomtefestelovens regler har omfattende beskyttelsesregler for festere av tomt til bolig eller fritidsformål, mens hovedreglen for feste ellers er kontraktsfrihet jf. tomtefesteloven § 8. Hvor langvarig et festeforhold skal være fremstår som et kompromiss mellom grunneierens interesser og tomtefesterens interesser. Grunneier vil for eksempel ønske kort bindingstid, hvor han tror tomten vil få en stor verdistigning i tiden fremover. Hensynet til dette kan imøtegås ved å innta klausuler som gir adgang til å oppregulere festeavgiften. Ønsker grunneier kanskje selv å benytte arealet, bør kontrakten være kortvarig eller innholde klausuler om oppsigelse eller innløsning. Det er selvsagt viktig for festeren at festeforholdet er stabilt og av en viss varighet, siden han skal bebygge tomten som ofte vil innebære en stor investering.

Det er et tre sporet system for varigheten av festekontrakter. Før 1976 kunne det avtales hvor lang tid festekontrakten skulle gjelde for leie av grunn til bolig eller fritidshus. Verken loven som kom i 1975 eller den nye tomtefesteloven har grepet inn i avtaler fra den tiden, jf. tomtefesteloven § 7 siste ledd. Den loven som ble gitt i 1975 innførte en preseptorisk hovedregel om at festetiden for nye avtaler skulle være minst 80 år fra den tiden tomten ble stillet til festerens disposisjon. I tomtefestelovens bestemmelser gjelder det i dag ytterligere beskyttelsesregler for festere av bolig- og fritidstomter, som bl.a. innebærer evigvarende festeavtaler og at det bare er festeren som kan si opp festeforholdet. Regler om forlengelse blir derfor bare aktuelt i forhold til eldre festekontrakter.