Rett til forlengelse

Fester kan i stedet for å kreve innløsning av festetomt til bolig- eller fritidshus etter tomtefesteloven § 32 når festetiden har utløpt, heller kreve forlengelse av festetiden, jf. tomtefesteloven § 33.

I 2004 ble det foretatt en rekke lovendringer bl.a. ble festeren gitt rett til forlengelse som alternativ til innløsning etter tomtefesteloven § 32. Vilkårene for festet skal være de samme som før, jf. tomtefesteloven § 33. I forarbeidene Ot.prp. nr. 41 2003-2004 s. 54-55 ble problemstillingen drøftet; ”Uten ufravikelig lovgivning vil disse festerne stilles overfor valget mellom å innløse, avvikle eller forlenge festekontrakten på de vilkår grunneieren setter dersom grunneieren ikke ønsker å avvikle festeforholdet. Dette er etter departementets oppfatning ikke en holdbar rettstilstand, og det foreslås derfor at festeren skal ha rett til å forlenge festekontrakten når festetiden er ute. Departementet har vurdert om grunneieren bør ha rett til å kreve nye vilkår i festeavtalen, men har kommet til at festeren skal kunne forlenge festeforholdet på samme vilkår. Boligsosiale hensyn på festersiden er det avgjørende for departementet i denne vurderingen… Lovforslaget innebærer en viss tilbakevirkning… Departementet har kommet til at de sosiale hensyn på festersiden veier tyngre enn hensynet til grunneiersiden, og legger til grunn at forslaget er forenlig med Grunnloven § 97”.

I plenumsdommen Rt. 2007 s. 1281 kom Høyesterett i plenum enstemmig frem til at tomtefesteloven § 33, som gir festere av tomt til bolig- eller fritidshus rett til ved festetidens utløp å kreve festet forlenget ”på same vilkår som før”, ikke var i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97 eller kravet om ”fuld Erstatning” ved ekspropriasjon i Grunnloven § 105. Høyesterett uttalte at ”Bestemmelsen er begrunnet i tungtveiende boligsosiale hensyn. Det forelå et klart beskyttelsesbehov for en rekke festere, og bortfesterne hadde ingen rimelig forventning om å kunne nyte godt av den helt særegne prisstigningen på tomtegrunn.” Dette resultatet ble videreført for fridtidseiendommer i Rt. 2007 s. 1306 hvor Høyesterett enstemmig i plenum kom frem til at det ikke var grunn til en annen løsning for fritidseiendommer enn for boligeiendommer. Retten henviste til Rt. 2007 s. 1281 og ga festerne medhold i å få festekontrakten forlenget. Det ble lagt vekt på betydning det har for trivsel og velferd å kunne ha en fritidsbolig og at lovgiver hadde ment at fritidseiendommer og boligeiendommer skulle behandles likt.