Opprettelse av nye eiendommer

Opprettelse av nye eiendommer skjer slik delingsloven av 1978 foreskriver, ved kommunal delingsforretning hvor den nye eiendommen oppmåles og grenselegges. Etter delingsloven § 3-1 første ledd innebærer delingsforretningen at en del av en eiendom skilles ut og blir til ”en egen grunneiendom”. Det er bare på denne måten man kan få en ny grunneiendom. Opprettelse av nye eiendommer krever kommunalt samtykke, jf. plan og bygningsloven av 1985 § 93 bokstav h, jf. delingsloven § 3-1. Blir det gitt tillatelse, kan delingsforretning normalt kreves av den som har grunnbokshjemmelen.

For å kunne skille ut ny grunneiendom, opprette ny festegrunn for mer enn 10 år, registrere en grunneiendom eller festegrunn eller sette ut og påvise eksisterende grenser må det gjennomføres en kartforretning. Dette betyr at grunneiendom eller festegrunn blir nøyaktig merket, målt og kartfestet. Det er kommunen som er oppmålingsmyndighet og har ansvaret for å avholde kartforretning. Resultatet av kartforretningen kommer til utrykk i et målebrev. Det viktigste ved målebrevet er målebrevskartet som viser eiendomsgrensene og grensemerkenes art. Kommunen tildeler den nye eiendommen gårds og bruksnummer, og målebrevet tinglyses. Det ene delingsproduktet beholder som regel moderbrukets bruksnummer, mens delingsproduktet tilordnes det laveste ledige bruksnummer.

Eiendommer med forskjellige bruksnummer kan sammenføyes, dvs. slås sammen til ett. Ved sammenslåinger av bruksnummer, blir som regel det ene nummeret slettet. Hjemmelen for sammenføyning finnes i delingsloven § 4-3. Hovedreglene er at eiendommer som har samme hjemmelsinnehaver og som ligger i samme kommune, kan slås sammen. Det må gis tillatelse fra kommunen for at betingelsene for sammenføyning foreligger. Dette kan deretter, hvis kommunene gir en attest om det, kreves av hjemmelsinnehaveren ovenfor tinglysningsmyndigheten. Eiendommene som ønskes sammenslått bør utgjøre et sammenhengende areal. Det kan ikke gjennomføres en sammenslåing, dersom det vil føre til prioritetskollisjon mellom ulike panthavere. En panterett i en av de opprinnelige enheter vil etter en sammenføyning påhvile hele den nye eiendommen.