Vilkår om kontinuitet i rådighetsutøvelsen

Det følger av hevdsloven § 2 at eierpretensjonene må ka kommet til utrykk gjennom hele hevdsperioden. Hvorvidt det har vært tilstrekkelig kontinuitet i bruken bedømmes skjønnsmessig og konkret. Det vil ikke være tilstrekkelig at rådigheten er utnyttet første og tyvende år. Har A utøvet eierrådighet ved å drive jakt og fiske i et område gjennom en årrekke, vil det ikke bety noe om han i ett eller to år ikke gjør dette. Men jo tynnere bruken er, desto mindre opphold kan tolereres.

I henhold til hevdsloven § 6 første ledd vil hevdstiden vil avbrytes dersom det reises søksmål mot hevderen av tingen, og det ender med at saksøkeren får medhold.

Av hevdsloven § 6 annet ledd følger at hevdstiden stopper opp, dersom hevderen mister tingen og ikke får den igjen innen to år. Kommer tingen til rette igjen innen 23 måneder, vil ikke hevdstiden avbrytes. For eksempel A mister rådigheten over det gode han hevder rett til, men han får igjen rådigheten over det etter 23 måneder. Her vil ikke hevdstiden slutte å løpe. Har det derimot gått 25 måneder er hevdsperioden brutt. Når tingen har kommet til As rådighet igjen vil dog en ny hevdsperiode kunne begynne å løpe. Reglene i § 6 annet ledd kommer til anvendelse på fast eiendom, løsøre og verdipapirer. Når hevderen ”mister” en fast eiendom vil dette innebære at en tredjeperson urettmessig har tatt besittelsen av eiendommen. Mest praktisk er grensehevd hvor en tredjeperson sperrer av det området hevderen har tatt i bruk, fordi tredjeperson mener han eier dette. Etter § 6 tredje ledd vil hevden stoppe momentant dersom den rette eier gjør dette; når tingen ”kjem … til rette eigar, stoggar hevdinga”.