Vilkår om hevdstid

For at man skal kunne hevde må man i god tro ha brukt tingen som eier i hevdstid. Hevdstiden er 20 år for fast eiendom og 10 år for løsøre og verdipapirer, jf. hevdsloven § 2. Hevdstiden starter den dagen hevderen i god tro påbegynte bruken, og utløper samme dato. Det kan være vanskelig å fastslå det eksakte tidspunkt hevden startet, men ved salg vil det ofte være mulig å finne den eksakte datoen. For eksempel; Har et verdi papir vært i As besittelse siden 19 november 2000, utløper 10 års fristen 19 november 2010.

Det er mulig å legge sammen fleres rådighetstid, jf. hevdsloven § 3. Man kan altså hevde gjennom generasjonene. Hevdingen kan påbegynnes av far og avsluttes av datteren eller av en annen som det har vært en lovlig overgang til. Når hevdstiden er utløpt vil tingen være hevdet, men dette forutsetter at samtlige oppfyller vilkåret om god tro. For eksempel: Eieren A av en eiendom har i 15 år utnyttet et tilstøtende areal som egentlig tilhører naboeiendommen. Etter As død vil arvingen etter fem år ha hevdet det tilstøtende areal om han fortsetter den samme bruk av det. Forutsetningen er at det foreligger en lovlig rettsovergang mellom forgjenger og suksessor. Dette kan ikke tas helt på ordet, da en hevdspretendent i alminnelighet ikke vil være eier og derfor ikke lovlig overdra hevdsobjektet. Dersom det ikke har skjedd noen formell overgang mellom A og B, kan ikke B tilgoderegne seg As besittelsestid. En formell rettsovergang vil være; salg, gave, arv, men også andre former for rettsovergang må godtas, for eksempel tvangssalg og ekspropriasjon.