Eiendomshevd

Eiendomshevd er at hevder kan hevde eiendomsretten til fast eiendom eller løsøre, og således ekstingvere den opprinnelige eiers eiendomsrett, dersom vilkårene for eiendomshevd foreligger.

For fast eiendom kan hevden gjelde en hel eiendom, men grensehevd er mest praktisk. Typisk at man har trodd at eiendommen har hatt andre grenser, og har brukt eiendommen utenfor de riktige grenser som sin egen. Når det hevdes rett til løsøre gjelder dette som regel hele tingen. Eiendomshevd omfatter som tidligere nevnt; så vel hevd til eneeie som til sameie. Det er flere vilkår som må være oppfylt for at hevd skal kunne skje. Hevderen må over en lengre periode ha rådet over tingen som om han var eier, uten at det egentlig er hjemmel for rådigheten. Vedkommende må ha vært i aktsom god tro med hensyn til sin disponering av tingen – han må altså ikke ha skjønt eller burde ha skjønt at han ikke var berettiget.

Hovedreglene om eiendomshevd er nedfelt i hevdsloven §§ 2-6:

”§ 2. Den som har ein ting som sin eigen 20 år i samanheng, hevdar eigedomsrett. For lausøyre og verdepapir er hevdstida 10 år.

§ 3. Har to eller fleire ein ting etter kvarandre i samanheng og overgangen mellom dei er lovleg, er hevd fullført når hevdstida etter § 2 er ute.

§ 4. Den som veit at han ikkje eig tingen, hevdar ikkje. Det same gjeld den som ikkje veit det avdi han ikkje har vore så aktsam som han burde etter tilhøva. Heller ikkje kan nokon hevda når verja eller ein annan som styrer med tingen for han, har kunnskap som nemnt eller ikkje er aktsam nok.

§ 5. Den som har tingen til forvaring, leige, lån eller pant, kan ikkje hevda eigedomsrett. Det same gjeld den som har ein annan rett til å sitja med tingen.

§ 6. Hevdinga stoggar når det vert reist søksmål mot hevdaren om retten til tingen, såframt det endar med at saksøkjaren får medhald. Det same gjeld når hevdaren misser tingen og ikkje får han att innan 2 år, eller ikkje innan same frist reiser søksmål om tingen eller krev tingen att frå den som sit med han i samsvar med lova om hittegods. Kjem tingen til rette eigar, stoggar hevdinga i alle tilfelle”.