Prioritetsvikelser

Det vil vanligvis ikke oppstå noen problemer her da det er eierens ønske om belåning og hans aksept av de satte lånevilkårene som utløser prioritetsvikelsen. I det tilfelle der B og S har prioritet etter hverandre, spiller det neppe noen rolle for de foranstående eller de etterstående panthaverne om B og S bytter plass. I forarbeidene NOU 1982: 17 utk. 23 følger følgende hovedregel i første ledd: ”Prioriteten for en tinglyst heftelse kan endres ved at den berettigede viker for en likestillet eller etterstående heftelse, forutsatt at hjemmelshaveren til den beheftede eiendom og rettighetshaverne etter tinglyste rettsstiftelser med mellomliggende prioritet samtykker.”

En prioritetsvikelse må tinglyses på vanlig måte for at S skal være beskyttet mot dem som avleder rett fra B. Uten tinglysning vil ikke S være beskyttet om B skulle gå konkurs. Her ville da boet kunne kreve full dekning av Bs panterett ved realisasjon, før S ville få noe.

Rent praktisk gjennomføres en prioritetsvikelse ved at Bs pantedokument påføres en erklæring om at ”denne panterett viker prioritet for panterett av xx til yy, stor kr. zz, tinglyst ww”, etterpå tinglyses påtegningen. I grunnboken vil vikelsen bare fremgå av Bs pantedokument, så for å få full klarhet over S sin prioritet vil man måtte gjennomgå anmerkningene vedrørende de tidligere registrerte pantrettigheter. Bs pantedokument vil på vanlig måte påføres en tinglysningsattest før det returneres til B. Videre vil luftfartslovens § 3-28 være i samsvar med gjeldende rett for fast eiendom;

”Prioritet for en registrert heftelse kan endres ved at den berettigede viker for en likestillet eller etterstående heftelse, forutsatt at hjemmelshaveren til det beheftede luftfartøy og rettighetshavere etter registrerte rettsstiftelser med mellomliggende prioritet samtykker.

Samtykke fra rettighetshaverne er dog ikke nødvendig hvor en panterett viker for en annen panterett som ikke lyder på større beløp enn det vikelsen gjelder. Den som viker for en heftelse, får prioritet etter mulige heftelser med mellomliggende prioritet, med mindre rettighetshaverne samtykker i å stå tilbake. Samtykke som nevnt i første ledd er ikke noe vilkår for å få registrert en prioritetsvikelse.”

Der Bs eller Ss rett bortfaller etter at prioritetsvikelsen

Bs panterett kan bortfalle etter at B har veket prioritet for S. Dette har ingen innvirkning på S sin panterett. Derimot vil det kunne få betydning for Bs rett om S sin panterett bortfaller. Her vil B rykke frem til sin opprinnelige plass, da det var til det beste for S at vikelsen skjedde – altså en betinget vikelse. Det spiller ingen rolle om B har en klausul i pantedokumentet hvor det fremgår at B ikke skal ha opptrinnsrett, da et opptrinn i dette tilfelle bare innebærer at B kommer frem igjen til den plassen han opprinnelig hadde. Det vil kunne være unntak for konverteringstilfellene hvor det er reist et nytt lån til innfrielse av S. Her vil B måtte forbli på plassen og respektere det nye lånet på S sin plass, jf. fremstillingen om konvertering.

Prioritetsheftelser og mellomliggende heftelser

I det følgende vil spørsmålet om hvilken betydning det kan ha at det mellom B og S er flere rettigheter med M som rettighetshaver. Det forutsettes at B og S sine rettigheter er pantrettigheter, mens Ms rettighet kan være en vanlig panterett eller en annen type rettighet. En prioritetsvikelse vil kunne gi opphav til en rekke spørsmål.

Ms rett står stødig

Der B gir avkall på sin rett, vil M normalt rykke opp. M må allikevel finne seg i at Bs rett konverteres – og det kan skje ved at S rykker inn på Bs plass. M behøver dog ikke finne seg i at hans rettsstilling blir dårligere. Har M fått plass i prioritetsrekkefølgen etter B, så er han ikke forpliktet til å godta at det ved avtale mellom B og S kommer mer byrdefulle heftelser foran ham. Det er noen reservasjoner, som for eksempel at en etterstående panthaver i noen utstrekning måtte finne seg i renteforhøyelse. M må altså godta en omprioritering, så lenge denne ikke gjør hans stilling dårligere enn hva tilfellet kunne ha vært mellom eieren og B uten prioritetsendring. Hovedregelen er S kan ikke rykke opp på Bs plass for et beløp som er større enn Bs, med mindre M samtykker til det.

De tilfelle der As eller Bs rett bortfaller

I norsk rett er det ingen rettsavgjørelser om dette forholdet, men i juridisk teori er svaret klart: I de tilfeller der Bs rett bortfaller skal M rykke opp. Dette er begrunnet i at Ms rettsstilling ikke skal bli dårligere som en følge av prioritetsendringen. Dersom det er S sin rett som bortfaller skal ikke M rykke opp, fordi Bs avkall er gitt til fordel for S – og ikke til fordel for M. For at S skal være sikker på å ha prioritet foran M, bør M gi samtykke til at S skal ha prioritet foran ham, selv om Bs rett skulle fallen bort. Thor Falkanger og Aage Falkanger gir i boken Tingsrett 6. utg. utrykk for at gode grunner taler for et motsatt resultat, altså at prioritetsvikelsen bør oppfattes som endelig, slik at når Ss rett opphører – rykker M opp.