Om dynamisk tingsrett

Dynamisk tingsrett regulerer hvem som får rett til eiendom, løsøre eller fordringer mv. ved kollisjon mellom konkurrerende rettighetshavere.

Dynamisk tingsrett omhandler spørsmålene som knytter seg til stiftelse av rettigheter, hvorledes de opphører og på hvilken måte de går over fra den ene person til den annen, samt hvem som skal få forrang ved kolliderende rettigheter i løsøre, fast eiendom eller fordringer. Hovedproblemstillingen gjelder å bestemme hvilken rettsposisjon B, som avleder rett fra A, har i forhold til en rekke tredjepersoner.

Faget kalles også for tredjemannsvern. Dette beskriver at faget dreier seg om hvordan en rettighetshaver, kan verne om sine rettigheter i forhold til tredjemenn som påberoper seg kolliderende rettigheter. For å fastslå hvem som vinner rett i slike tilfeller er reglene om rettsvern og ekstinksjon sentrale. De er særlig to hovedtyper av konflikter som oppstår, disse kalles for dobbeltsuksesjonskonflikter og hjemmelsmannskonflikter. I tillegg gjelder noen særregler ved kreditorekstinksjon.

Tredjeperson er den som med basis i eiendomsrett eller en begrenset rett til et bestemt gode, kan påvirke eller forringe den rettslige posisjon som B mener at han har fått til det samme gode, i kraft av en frivillig eller tvungen transaksjon som har overført rettigheter fra A til B. Tredjeperson kan være en juridisk eller en fysisk person og vil kunne skape mange komplikasjoner. Det karaktertistiske ved tredjepersonen er at denne er utenforstående, altså ikke direkte involvert i forholdet mellom A – B.

Eksempelvis dersom A og B inngår en kontrakt om at A skal selge en bil til B, så er det i prinsippet bare A og B som er bundet av kontrakten. Allikevel vil en rekke andre personer enten direkte eller indirekte kunne bli berørt av kontrakten eller gripe inn i kontraktsforholdet – disse kalles for tredjepersoner.

Disse tredjepersonene kan være As hjemmelsmann H, der B erverver på annet grunnlag enn ved kreditorbeslag. As hjemmelsmann H, der B er beslagleggende kreditor. As suksessor S, som ikke er beslagleggende kreditor. As suksessor S, som er beslagleggende kreditor (utleggstaker eller konkursbo).

I den dynamiske tingsrett er det ikke problemene som oppstår direkte mellom A-B som er av interesse. Disse problemene behandles andre steder, som for eksempel i kjøpsretten eller konkursretten. Ikke alle funksjoner går nødvendigvis over fra A til B med én gang. Dette gjelder både ved full overdragelse og ved begrensede rettigheter. B vil kunne være sikret i forhold til A, men ikke i forhold til en tredje person. Det er det sistnevnte forhold som behandles under den dynamiske tingsretten. (Det anbefales her å lese om behandlingen av ”det funksjonelle eiendomsbegrepet” under den statiske tingsretten.) Problemene i forhold til tredjeperson oppstår ofte samtidig med rettighetsendringen, men kan også oppstå etter lengre tid.

I den dynamiske tingsretten snakker man om erverv som vil gå ut på å overta retten til tingen, eksempelvis etter salg/gave (avtaleerverv), arv eller kreditorbeslag.

Den dynamiske tingsretten omhandler så vel fordringer av ulike slag, som for eksempel verdi- og innløsningspapirer, i tillegg til formuesgoder og fast eiendom. I denne fremstillingen vil særlig spørsmålene i forhold til eiendomsretten behandles, men også de begrensede rettigheter vil omtales.

Eksempel:

A inngår en kontrakt med B om salg av en gressklipper den 5. mai. A ønsker å benytte gressklipperen ut mai, slik at B skal først få den overlevert 1. juni. B betaler 50 % av kjøpesummen med én gang, og resten skal han betale ved overleveringen. Fra 5. mai av er A avskåret fra å kunne selge gressklipperen til en tredjeperson, men As kreditorer vil kunne ta beslag i gressklipperen inntil A har overlevert denne til B. På den annen side vil B allerede fra 5. mai kunne overdra sine rettigheter etter kontrakten. Disse rettighetene er betinget av at B betaler restkjøpesummen ved overlevering, slik at han blir i stand til å oppfylle ovenfor tredjeperson, og Bs rettighet er også betinget av at As kreditorer ikke tar beslag i gressklipperen.

Man holder skadevolderen og vanskelige naboer utenfor tredjepersonsbegrepet, men As kreditorer (utleggstakere og konkursbo) omfattes.