Situasjoner der B er utleggstaker i løsøre

I det følgende skal vi se på situasjonene som kan oppstå ved løsøre. Når S er arving vil den vanlige regelen komme til anvendelse, altså Bs rett vil ikke påvirkes av arvefallet.

Når S har ervervet løsøret gjennom avtale, vil spørsmålet være om B har sikret seg rettsvern tidsnok. Rettsvern oppnås for løsøre enten ved tinglysning i Løsøreregisteret eller ved at S får besittelsen. Skal utlegg tas i en bil, vil det kun være tinglysning som gir B rettsvern overfor konkurrerende avtaleerverv, jf. panteloven § 5-5.

Når B har fått rettsvern for sitt utlegg, vil utlegget være beskyttet mot etterfølgende erverv fra S. Utlegget vil kunne falle bort til tross for rettsvern, dersom S ekstingverer utleggstakeren Bs rett. B kan på den annen side redusere eller ekstingvere S sin eldre rett ved å etablere rettsvern først. Har S oppnådd rettsvern først etter de reglene som gjelder for Ss erverv, gjøres det unntak hvor S visste eller burde ha visst at det forelå et konkurrerende utlegg til fordel for B på tidspunktet for rettsvernstiftelsen. Normalt vil rettsvern oppnås i det besittelsen av løsøret går over fra A til S. For eksempel; S kjøper et skrivebord fra A og får det overlevert. Dersom S visste eller burde ha visst at B allerede hadde et ikke tinglyst utlegg i skrivebordet, må han respektere utlegget, dvs. overta skrivebordet med utlegget som en påhvilende heftelse.

I de tilfellene der S har fått rettsvern ved besittelse og utleggstaker B har rettsvern ved tinglysning, vil man måtte se hen til tidspunktet hvor det er oppnådd rettsvern i hvert system for å løse konflikten. Har B tinglyst utlegget 13. juni og kjøperen S fått besittelsen av formuesgodet den 14. juni, vil Bs utlegg gå foran. Bestemmelsene om god tro kan her komme inn og endre det skisserte utfallet. Dersom S ikke visste eller burde ha visst om Bs utlegg, idet S fikk besittelsen av løsøret fra A vil Bs utlegg ekstingveres, jf. godtroloven § 1. Ekstinksjon vil allikevel ikke skje, dersom S burde ha undersøkt i Løsøreregisteret.

Det finnes unnatak fra regelen om at besittelsen må ha gått over til S eller at S må ha tinglyst sitt erverv for å oppnå rettsvern. Dette vil være tilfellet der det er i S sin interesse at løsøret fortsatt befinner seg hos A. Her vil det ofte oppstilles et individualiseringskrav, som innebærer at det må ha skjedd en individualisering av S sin gjenstand. F.eks. S har kjøpt en benk av A. A har et varelager med 8 benker. For at S sitt erverv skal være sikret mot utlegg, må det kunne fremgå hvilken av benkene som tilhører S. Denne individualiseringen kan skje ved at A skriver en lapp og henger på benken, at denne tilhører/er solgt til S.

Dersom S og B begge er As kreditorer, vil spørsmålet om hvem som går foran, avgjøres ved å se hen til tidspunktet for når de har etablert rettsvern. Den som først har etablert rettsvern går foran. Har verken S eller B etablert rettsvern, faller man tilbake på hovedregelen om først i tid best i rett jf. panteloven § 1-3.

Etter omstøtningsreglene i dekningsloven vil ikke et formelt rettsvern alltid være tilstrekkelig ovenfor As konkursbo, da Bs utlegg vil kunne omstøtes dersom vilkårene etter de objektive eller subjektive omstøtningsreglene er oppfylt, jf. dekningslovens § 5-8 til § 5-10.