Nærmere om utleff

Nærmere om utlegg

I de tilfelle der B er utleggssøkende kreditor, er hans rett i utgangspunktet den samme som konkursboets, jf. dekningslovens § 2-2 jf. § 2-1. Hvor kreditor søker å ta utlegg i As erverv av fast eiendom, kan det bli aktuelt å ta utlegg i As rett etter kjøpekontrakten.

Utlegget i As rett etter kjøpekontrakten, vil gå over til å bli et utlegg i den faste eiendom, dersom A senere blir eier av denne. Hjemmelsmannen H kan forhindre at A blir eier, eller H vil i det minste kunne oppnå at vederlagskravet hviler som en heftelse på eiendommen. Dersom namsmannen skulle legge til grunn at A er blitt eier av en fast eiendom, vil det uansett være de reelle forholdene som er avgjørende. Dette kan innebære at A anses som eier, selv om han ikke har fått overdratt skjøtet til eiendommen. Men inntil A har fått grunnbokshjemmelen, vil H kunne sikre sitt krav på kjøpesummen.

Når det gjelder løsøregjenstander kan det tas utlegg i gjenstanden selv om denne befinner seg hos tredjeperson, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-14 første punktum. Det vil allikevel bare unntaksvis kunne hevdes at eiendomsretten er hos A, hvor det gjelder løsøre som A har kjøpt av H og som H fortsatt er i besittelse av. I dette tilfellet vil utleggsobjektet være As rett etter kjøpekontrakten, men her vil Hs stansingsrett kunne medføre at B kommer dårligst ut. I det tingen går over fra H til A, vil ikke H ha noen stansingsrett eller hevingsrett lenger. Etter tingen har gått over til A, vil ikke B ha noen konkurranse fra hjemmelsmannen lenger, med mindre H har avtalt salgspant eller har tatt et hevningsforbehold. Det er likegyldig når Bs utlegg er tatt, eller rettsvern er oppnådd, så lenge godet har gått over til A. B vil ikke ha noen konkurranse fra H.