Kravet til aktsom god tro

Det er et helt grunnleggende vilkår for ekstinksjon av Hs rett at B har gjennomført en sikringsakt – tinglyst ervervet – og at han på dette tidspunktet er i god tro. Det vil ikke være ødeleggende for B om han vet at H har en rett, så lenge han ikke vet at H har en rett som kolliderer med ervervet. Kravet om god tro er betinget av situasjonen, jf. gjeldsbrevsloven § 14 ”so aktsam som han bør vere etter tilhøvet”.

Det stilles strengere krav til god tro dersom A er en fremmed for B. Der A er en institusjon eller et selskap som folk flest anser som troverdig, vil kravene til B senkes. Målestokken som benyttes opp mot B er objektiv, slik at det er ikke relevant om B er en spesielt optimistisk person eller har lite kunnskap. B vil ikke ha vært i god tro dersom folk flest ville ha merket at noe ikke stemte eller oppfordret til å foreta nærmere undersøkelse. Der B er spesielt kyndig på området for eksempel er advokat eller eiendomsmegler, vil han måles etter en strengere målestokk.

Det er spesielt to momenter som kommer inn under aktsomhetsvurderingen, i tillegg til det allerede nevnte momentet om kjennskapen til A, disse er vederlaget og tidsmomentet.

Tidspress vil normalt sett ikke være noen unnskyldning for å unngå å foreta nødvendige undersøkelser, spesielt siden kjøp av fast eiendom er en større transaksjon. Dersom selgeren A presser på for å få solgt raskt, kan dette heller gi B et signal om at han burde være ekstra aktsom. En unaturlig lav salgssum vil også ha samme effekt – altså at B bør passe på.

En aktsom B vil undersøke grunnboken før han erverver eiendommen, men det kreves normalt ikke at han har undersøkt gjenpartsarkivet, jf. Rt. 1991 s. 352. I de tilfellene B ikke har undersøkt grunnboken, kan man spørre om han kan anses for å ha vært i god tro? Svaret beror på hva han hadde funnet. Hadde resultatet av undersøkelsen i grunnboken vært resultatløs, så vil det neppe være avgjørende om B ikke foretok en undersøkelse av denne før ervervet. Ville undersøkelse av grunnboken fratatt B den gode tro, så er hovedregelen at ekstinksjon ikke kan skje.

B vil kunne være i god tro på et tidspunkt, men så får han informasjon som fratar ham den gode troen. Etter tinglysningsloven § 27 må B være i god tro på tidspunktet for registrering av Bs erverv. At god tro knyttes opp mot tidspunktet for rettsvernsakten, er i samsvar med det som ellers er hovedregelen ved ekstinksjon. Det er i utgangspunktet slik at den som opptrer aktivt i forbindelse med ervervet bør identifiseres med B. Er for eksempel en fullmektig i ond tro, så vil dette forhindre et ekstinktivt erverv. Er det snakk om en juridisk person, vil for eksempel daglig leder og styret måtte være i god tro. Den enkelte aksjonærs subjektive forhold er normalt sett irrelevant, med mindre aksjonæren i realiteten leder selskapet.