Generelt om godtroekstinksjon

I det følgende legges det til grunn at B, i henhold til avtale med A, har ervervet eiendomsrett eller en begrenset rettighet til et formuesgode. A har ikke vært berettiget til å foreta en slik disposisjon. Det kan her spørres om man alltid vil falle tilbake på prinsippet om at ”ingen kan overføre bedre rett enn han selv har”, eller om det kan gjøres unntak fra dette – slik at B får bedre rett enn A hadde?

Dersom B får bedre rett enn A hadde, kaller man det for ekstinksjon. For at B skal kunne ekstingvere en annens rett, så forutsettes Bs ervervsgrunnlag isolert sett å være i orden, dvs. at avtalen mellom A og B er bindende. Bs erverv vil oftest inngå som en del av en gjensidig bebyrdende kontrakt, men også gavesalg og gaveoverføring vil omfattes.

Det er spesielt to problem som kan oppstå vedrørende Bs beskyttelse. For det første kan det oppstå problem i forhold til As hjemmelsmann. For det annet kan det oppstå problemer mot øvrige som avleder rettigheter fra A. Dersom B er beskyttet mot As hjemmelsmann, betyr dette at hjemmelsmannens innsigelse ekstingveres, m.a.o. eiendomsretten går tapt eller reduseres. Det er kun i forhold til tidligere rettsstiftelser at man kan snakke om ekstinksjon, for i forhold til senere rettsstiftelser vil det dreie seg om å verne en etablert rettsposisjon.

Det er tre viktige forhold rundt ekstinksjonsspørsmålet som kan nevnes særskilt. For det første er det en forutsetning for at ekstinksjon i det hele tatt skal kunne skje, at avtalen mellom A og B isolert sett er gyldig. Avtalen må være bindende etter vanlige avtalerettslige regler, og etter eventuelle særbestemmelser. Den rettmessige eier vil kunne fremsette en ugyldighetsinnsigelse, dersom A ikke gjør det.

For det annet vil ekstinksjonen ha virkning også i forhold til den som ikke selv kunne ha gjennomført en ekstinksjon.

For det tredje vil en erverver kunne la være å påberope seg reglene om ekstinksjon, hvis denne ikke ønsker å utslukke en annens rett. Et eksempel her vil kunne være at B har kjøpt et gammelt speil fra A. H mener han er rette eier og fremstiller et utleveringskrav for B. I et slikt tilfelle er ikke B forpliktet til å ekstingvere Hs rett. B kan heller levere gjenstanden til H og fremme et vanhjemmelskrav mot A.