Tinglysingsfeil

Tinglysningsloven § 27 gir ikke noe vern i de situasjoner hvor det har skjedd en tinglysningsfeil, men slik hjemmel finnes i § 25. I henhold til denne bestemmelsen kan det dersom“ et dokument er anmerket i grunnboken på uriktig måte eller ikke er anmerket 2 uker etter at det ble ført inn i dagboken, … ved dom bestemmes at dokumentet skal stå tilbake for et senere tinglyst rettserverv ved avtale.”

Rettighetshaveren til det sidesatte dokumentet har da krav på erstatning etter tinglysningsloven § 35 c.

Det stilles flere kumulative vilkår for at bestemmelsen skal komme til anvendelse. For det første må B ha vært i god tro da hans erverv ble dagbokført. For det annet er det et vilkår om at B “ville bli voldt uforskyldt tap fordi han har stolt på grunnboken”, som en følge av at hans rett må stå tilbake. For det tredje at Bs uforskyldte tap ville være “vesentlig større” enn for H om Bs rett må vike, eller at “det ville føre til vesentlige forstyrrelser i senere tinglyste rettsforhold om den tinglyste, men feilaktig innførte rettighet skulle gå foran.” F.eks. B har fått hjemmel til eiendommen og har inngått en rekke låneavtaler med pant i eiendommen, før feilen til skade for H ble oppdaget.

I de tilfellene der A har blitt registrert som eier til tross for et lovforbud i mot det, vil tilsidesettelsesreglene ikke være anvendelige, jf. f.eks. brudd på ekteskapsloven § 32. At et dokument som gav A hjemmel ikke skulle vært tinglyst, betyr ikke at et er en “tinglysningsfeil” i relasjon til § tinglysningsloven § 35. B kan altså ikke kreve erstatning der han har stolt på en attest som viser at A er hjemmelsinnehaver.