Særskilt om verdipapirer og alminnelige fordringer
B erverver et verdipapir fra A og får dette overlevert. Her vil B være beskyttet mot den som senere avtaler med A å erverve verdipapiret. S vil ikke kunne ekstingvere Bs rett, jf. gjeldsbrevloven § 14 som oppstiller overlevering til S som et vilkår for ekstinksjons.
B vil videre være beskyttet mot at debitor cessus betaler til A eller inngår noen form for endringsavtale med ham, jf. gjeldsbrevloven §§ 19 og 21. Heller ikke As kreditorer vil kunne ekstingvere Bs rett så lenge han har fått rettsvern ved overlevering.
Interesselæren vil gjelde tilsvarende ved verdipapirer, slik at det finnes unntak for overleveringskravet der verdipapiret har blitt hos A i Bs interesse.
Gjeldsbrevloven § 14 har betydning i konflikten mellom H-B og mellom B-S. Dersom B skal erverve rett på Ss bekostning, kreves det at tre vilkår er oppfylte. Det er altså ikke nok at A fratas rådigheten. For det første må A ha vært legitimert. For det annet må B ha fått dokumentet overlevert til seg. For det tredje må B ha vært i aktsom god tro på overleveringstidspunktet.
Særskilt om alminnelige fordringer som ikke har kommet til uttrykk i verdipapir eller lignende
Utgangspunktet er at B ikke får “betre rett enn avhendaren, om inkje anna fylgjer av serlege rettsreglar”. Hovedreglen er først i tid – best i rett; Erverver B først, skal han ikke frykte senere erverv fra S sin side, og omvendt; Erverver S først, må den som erverver senere respektere dette. Unntakene fra utgangspunktet finnes i både gjeldsbrevloven og panteloven, f.eks. gjeldsbrevloven § 29 sammenlign med panteloven § 4-5.
Forutsetningen for ekstinksjon er at erververen er i god tro, og den gode troen må foreligge ved tidspunktet for rettsvernsakten, dvs. når meldingen kom frem til debitor cessus. B erverver fordringen først, men han har ikke informert debitor cessus om sitt erverv. Så får B vite at S har ervervet fordringen etter B allerede har ervervet den, kan B forte seg å informere debitor cessus om dette og på den måten forhindre at S kommer først jf. gjeldsbrevloven § 29 annet ledd.
Dersom S først gir beskjed til debitor cessus vil Bs erverv allikevel kunne reddes, dersom S på tidspunktet han informerte debitor cessus kjente til eller burde ha kjent til Bs erverv.
Etter gjeldsbrevloven § 29 første ledd må debitor cessus være notifisert om Bs erverv før S får rettsvern for sitt utlegg, for at B skal være beskyttet mot As kreditorer. “Blir eit enkelt gjeldsbrev avhendt, gjeld dette berre mot kravsmennene til avhendaren når skyldnaren har fått melding om avhendinga frå mottakaren eller avhendaren.”