Arvelaterens øvrige suksessorer

I de tilfelle der det oppstår en konflikt mellom arving B og de øvrige suksessorer, er hovedregelen at B må respektere de eldre erverv. Dette gjelder selv om det, for de eldre rettservervs vedkommende, ikke er truffet rettsvernstiltak som gir beskyttelse i forhold til B som kreditor eller omsetningserverver. For eksempel; Selger A et hus til S, må ervervet tinglyses for å være vernet mot godtroende omsetningserververe eller As kreditorer, jf. tinglysningsloven § 20 og § 23. En arving B må allikevel vike for ikke-tinglyste salg, som har vært frivillig, selv hvor salget har vært forsøkt skjult. Tilsvarende vil det for eksempel være der B arver et hus, da må han respektere et ikke-tinglyst utlegg som S har i huset.

I de situasjoner hvor det virker som om det er konkurranse mellom Bs arveerverv og As frivillige disposisjoner, må det nevnes noen modifikasjoner. For det første vil en disposisjon til fordel for S kunne være av en slik art at den må karakteriseres som en dødsdisposisjon. For at en dødsdisposisjon skal være gyldig kreves det som regel testamentsform, men dette er ikke unntaksfritt. Der B er livsarving vil grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner være viktige, siden pliktdelsreglene vil kunne sette begrensninger for de dødsdisposisjonene B behøver å godta.

Der både B og S er testamentsarvinger kan det oppstå kollisjon, men dette kan også være helt problemfritt. Dersom det fremgår av testamentet at B og S skal ha hver sin halvdel av de eiendeler A etterlater seg eller at B skal ha båten og S skal ha leiligheten, så vil det ikke oppstå noen kollisjon. Det vil kunne oppstå kollisjon mellom B og S der begge er tilsagt samme gjenstand, uten at A har ment at denne skulle eies i sameie. I mangel av andre holdepunkter vil man her måtte se hen til arveloven § 66 nr. 5, hvor det fremgår at det yngste testamentet skal gå foran. Et særskilt spørsmål oppstår når B har mottatt en gjenstand i henhold til As testament, men så viser det seg senere at A har skrevet et nyere testament hvor gjenstanden er testamentert til S i stedet for. Om S kan kreve å få tingen tilbake fra B, løses av skifteloven § 42 og § 43.

I de tilfelle avdøde hadde gjeld, og hvor arvingene ikke har overtatt gjeldsansvaret, vil det kunne være behov for å realisere verdier for å dekke As gjeld. De verdiene som gjenstår etter kreditorene har fått sitt går til arvingene. Etter skifteloven § 61 er hovedreglen at enhver arving kan kreve at aktiva selges. I de tilfellene der arvingene har overtatt gjeldsansvaret, vil enhver av de gjeldsovertagende arvingene kunne kreve at forfalt gjeld dekkes, og at det settes av penger til uforfalt gjeld før det skiftes, jf. skifteloven § 67.