Provokasjon/gjengjeldelse

Selv om vilkårene for å dømme for legemsfornærmelse er oppfylt, kan gjerningsmannen i visse tilfeller fritas for straff som følge av forutgående provokasjon eller som følge av etterfølgende retorsjon fra fornærmede (gjengjeldelse), jf. straffeloven § 228 tredje ledd.

Lovens tekst beskriver provokasjonshandlingen som en “forutgående legemsfornærmelse eller ærekrenkelse”, og likestiller disse alternativene.

Provokasjon vil være en forutgående legemskrenkelse eller ærekrenkelse, mens retorsjon vil være at en legemsfornærmelse blir straffri som følge av påfølgende gjengjeldelse fra fornærmede med tilsvarende handling (retorsjon). Det rettslige grunnlaget for å vurdere dette spørsmålet er straffeloven § 228 tredje ledd. Denne bestemmelsen retter seg både mot provokasjon og retorsjon, og innebærer at handlingen “kan lades straffefri”.

Bestemmelsen er fakultativ, og det er altså opp til dommerens skjønn om det blir tale om straffefritak. Rimelighetshensyn vil normalt være avgjørende.