Brukstyveri og besittelseskrenkelser

Tyveri etter straffeloven §§ 257 og 258 forutsetter at tyven har utvist skyld i forhold til at han har søkt å tilegne gjenstanden som sin egen. Tilegnelseshensikten innebærer at man har hatt til hensikt å disponere over den som son egen, ved eks. å selge den, gi den bort eller beholde den.

Dersom gjerningsmannen kun har hatt til hensikt å bruke gjenstanden, for så å kaste den fra seg eller etterlate den, vil han kunne straffes for brukstyveri eller besittelseskrenkelse. ¨ For ulovlig bruk av løsøregjenstand, anvendes straffeloven § 261, som lyder:

”§ 261. Den som rettsstridig bruker eller forføyer over en løsøregjenstand som tilhører en annen, og derved skaffer seg eller andre betydelig vinning eller påfører den berettigede betydelig tap, straffes med fengsel inntil 3 år. Medvirkning straffes på samme måte. Under særdeles formildende omstendigheter kan bøter anvendes. Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring med mindre allmenne hensyn krever påtale”.

Hvis gjenstanden er av liten verdi, vil normalt forseelsesbestemmelsen i straffeloven § 392 benyttes.

Ved brukstyveri av motorvogn foreligger ikke tilegnelseshensikt, dersom bilen kun skal brukes i f.eks. ran eller bare for gledeskjøring. Brukstyveri av motorvogn har en særskilt straffebestemmelse i straffeloven § 260:

”260. For brukstyveri av motorvogn straffes den som uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig tar en motorvogn og bruker eller forføyer over den, eller som medvirker hertil. Med motorvogn menes ethvert kjøretøy (herunder sykkel) som har kraftmaskin til framdrift. Straffen for brukstyveri av motorvogn er bøter eller fengsel inntil 3 år. Fengsel inntil 5 år kan anvendes dersom bruken har hatt til følge betydelig skade på person eller formue. På samme måte straffes brukstyveri av fartøy som har kraftmaskin til framdrift, og av luftfartøy”.