Spesielle straffrihetsgrunner

Det finnes i tillegg til ovennevnte generelle straffrihetsgrunner, også spesielle straffrihetsgrunner, som er nedfelt i de enkelte straffebud.

Ved overtredelse av straffeloven § 132, som gjelder straff for motarbeidelse av offentlig etterforskning, sier § 132 tredje ledd at man er straffri, når vedkommende ikke hadde til ”hensikt å unndra seg selv eller noen av sine nærmeste fra forfølgning”.

Samtykke til slåsskamp medfører straffrihet etter straffeloven § 235 første ledd. Man blir fri for en straffbar ærekrenkelse etter straffeloven §§ 246 og 247, dersom man fører bevis for ærekrenkelsen, og det var nødvendig eller aktverdig grunn til å fremsette den etter § 249 nr. 1 og 3 strl.

Etter straffeloven § 364 annet ledd kan lege eller psykolog gjennom hypnose og lignende sette noen i avmakt, dersom det skjer ”i videnskabelige øiemed eller ved sygebehandling”. Etter vegtrafikkloven § 26 har man rett til å øvelseskjøre, selv om man ellers ikke har lov til å kjøre bil uten lappen.

Straffeloven § 167 fastslår at man ikke kan straffes for falsk forklaring etter straffeloven § 163 og § 166, når man avgir falsk forklaring som siktet i en straffesak, og ved forklaring uten avgitt forsikring dersom man ”ikke kunne forklare sannheten uten å utsette seg eller noen av sine nærmeste for straff eller tap av borgerlig aktelse”. I tillegg kan man nyte godt av straffrihet dersom handlingen er begått som ledd i militær ordre (jf. militær straffelov § 24) mv.

Endelig er det antatt at man kan lades straffri dersom den straffbare handling er begått i den fornærmedes interesse etter læren om uanmodet forretningsførsel (negostiorum gestio).