Nødrett

Nødrett reguleres av straffeloven § 47. Nødrettsbestemmelsen fastslår at ”Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes”.

Nødrettshandlingen kan foretas både i egen og andres interesse. Det er normalt uten betydning om det er en selv som har fremkalt faren. I uttrykket ”redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare” ligger i at det må være liv, helbred eller verdier som må reddes fra en fare, som ikke kan avverges på annen måte. Det må således være fare for at noe går tapt, og man må ved flere alternativer velge det alternativ som gir redning til minst skade. Nødrettsbestemmelsen får ikke anvendelse dersom man begår handlingen for å oppnå en fordel man ikke hadde fra før, som ellers ville gått tapt. I den nye straffeloven § 17 er det presisert at nødrett ikke bare medfører at handlingen er straffri, men at nødrettshandling også er lovlig – noe som nå er presisert i den nye straffeloven av 2005 § 17 (ikke trådt i kraft). Det følger imidlertid av skadeserstatningsloven § 1-4 at ”Skadevolder plikter å erstatte skade han lovlig har voldt for å avverge truende fare ”. Nødrettshandling vil således medføre erstatningsplikt, jf. skl. § 1-4. I motsetning til nødverge, vil en nødrettshandling gå utover en tredjemann og ikke en angripende part som opptrer ”rettsstridig,” slik at det da vil være rimelig å erstatte skade som går utover uskyldig tredjemann ved nødrett. Nødrett kan også påberopes ved skade overfor offentlige interesser, som ved promillekjøring. Som i nødrett er det vilkår om at nødrettshandlingen ikke kan gå lenger enn nødvendig. Rettspraksis har lagt til grunn at dersom man ikke har andre muligheter for å redde liv enn å kjøre med promille, skal man ikke kjøre lenger enn nødvendig for å få hjelp. Er det mulighet til å få hjelp på veien, kan man ikke kjøre hele veien til sykehuset, med mindre situasjonen er helt prekær i forhold til at tid ikke kan gå til spille. Det må foreligger en kvalifisert interesseovervekt til fordel for redningshandlingen, hvor man veier det som reddes opp mot det som blir ofret. Ved overskridelse av nødrett kan straffen settes ned med hjemmel i § 56 bokstav a. Dette forutsetter at det foreligger en overskridelse i intensitet – ikke i tid. Det typiske eksempelet på anvendelse av paragrafen er der man bryter seg inn i en hytte for å unngå å fryse i hjel. Andre eksempler kan være å bryte fartsbegrensninger eller andre trafikkregler, for å redde liv eller helse. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på begrensningen som går ut på at faren ikke må kunne avverges på andre måter. I norsk rett er dette vilkåret anvendt strengt. Det er således ikke vært ansett som lovlig nødrett å kjøre i beruset tilstand for å få en person til sykehus, så lenge det var mulig å ringe på hos naboer eller andre for å få dem til å kjøre. Den ellers lovstridige handling må være det eneste reelle handlingsalternativet. Et eksempel kan være å overta kontrollen over et kjøretøy selv om en selv ikke har sertifikat om sjåføren skulle komme i en situasjon som krever øyeblikkelig legehjelp og det ikke finnes noe annet alternativ.