Når foreligger selvforskyldt rus?
Straffeloven av 1902 har ingen legaldefinisjon av begrepene beruselse og rus. Regelen i straffeloven § 45 gjelder således for alle typer rusmidler, også medisiner og kjemiske stoffer som kan gi rus, herunder gjennom blanding (blandingsrus). En person ansees som ruset etter straffeloven § 45 når vedkommende ikke har den fulle kontroll/det fulle herredømme over seg selv, jf. Rt. 1983 s. 202. Beruselse vil alltid være selvforskyldt når gjerningsmannen subjektivt kan lastes for å ha blitt beruset, og aktsomhetsnormen er her forholdsvis streng, jf. Rt. 1986 s. 388. Hvis man ikke kan bebreides for å ha blitt ruset, vil straffeloven § 45 ikke komme til anvendelse. Et kjent eksempel fra rettspraksis er ”Vodka lime”-kjennelsen i Rt. 1977 s. 644, der det ikke var uaktsomt å ha drukket Vodka lime, da lime kan fjerne deler av alkoholsmaken, ved utlevering av feil drink: “Jeg er enig med påtalemyndigheten i at situasjonen måtte tilsi en skjerpet aktsomhet. Det er imidlertid ikke angitt i dommen på hvilken måte A har kommet til å drikke lime og vodka i stedet for bare lime. Vurderingen av aktsomheten kan falle forskjellig ut under ulike alternativer. Dersom A selv har forbyttet glass med vodka og glass uten vodka, må det bebreides ham som uaktsomt at han under de forhold som rådde, ikke var mer påpasselig med hva han drakk, men etter beskrivelsen i dommen kan det ikke utelukkes at feilen er skjedd ved utlevering av drinkene fra baren under omstendigheter hvor A ikke kan bebreides for uaktsomhet”. Selvforskyldt vil rusen normalt være ved eget inntak av alkohol, narkotika eller andre rusmidler, med slik dose at gjerningsmannen mister full kontroll over seg selv som følge av rus. Full kontroll fortolkes her strengt, slik at det er tilstrekkelig å miste litt kontroll. Rusmiddelinntak under tvang eller ved lureri vil normalt anses som uforskyldt, jf. blant annet Rt. 1985 s. 736, der en kvinne verken før eller etter inntak av Solo ikke var klar over at hun drakk vodka med Solo, som hennes eksmann hadde sjenket henne, fordi hun var følelsesmessig oppbrakt: For å anvende straffeloven § 45 er det krav om årsaksammenheng mellom rusen og den nedsatte bevissthet, jf Rt. 1988 s. 254
“Nå var det for byretten på det rene at domfelte før ankomsten til sykehuset måtte ha vært sterkt alkoholpåvirket, men det er ikke holdepunkt i rettens faktiske fremstilling for at han da var i en tilstand av bevisstløshet eller hukommelsestap; tvert om fremgår det at han hadde sørget for at broren kjørte ham til sykehuset. Det kan da ikke utelukkes, mener jeg, at den medisinering som ble tilført domfelte på sykehuset kan ha utløst en bevisstløshets eller forvirringstilstand senere på dagen. I så fall kan tilstanden vanskelig sies å ha vært en følge av selvforskyldt rus, jfr. straffeloven § 45”. Dersom gjerningsmannen under lett eller minimal rus inntar mer rusmidler eller andre rusmidler som forsterker rusen i slik grad at bevissthetsnedsettelse oppstår, vil gjerningsmannen ansees for å ha oppnådd hele rusen selvforskyldt, jf. Rt. 1978 s. 1121: «Slik jeg ser det, er det sentrale spørsmål i saken om den rus tiltalte selv pådrog seg ved å innta en overdose Vival, må anses som selvforskyldt eller uforskyldt. Var den selvforskyldt, skal tiltaltes handlinger vurderes etter de samme mål som anvendes overfor en ikke påvirket person. Det vil i tilfelle medføre at tiltalte, om det har foreligget en klar medikamentrus slik herredsrettens dom synes å tyde på, vanskelig vil kunne høres med ikke å ha skjønt eller burde oppfatte sin egen tilstand. Annerledes om rusen var uforskyldt. Først da kommer inn med full tyngde om tiltalte, ut fra sine subjektive forutsetninger, kunne og burde ha oppfattet at han var påvirket». I Rt. 2008 s. 1393 oppsummeres regelen om selvforskyldt rus ved alkoholinntak slik: ”Etter høyesterettspraksis er hovedregelen at alkoholrus som følge av frivillig inntak er selvforskyldt – det skal særlige omstendigheter til å anta det motsatte. Det avgjørende er om det kan legges domfelte til last at han tok til seg et så stort kvantum alkohol at han måtte regne med å miste kontrollen over seg selv, jf. Rt. 1967 side 688. I Rt. 1983 side 1115 er det uttrykt slik: ”Tiltalte var klar over sitt konsum av alkohol, og han måtte være på det rene med at han ved alkoholkonsumet utsatte seg for beruselse. Med det er rusen etter min mening selvforskyldt.” Om rusen har vært atypisk eller patologisk, spiller i utgangspunktet ingen rolle”. Hvis man derimot overhodet ikke har ment å innta alkohol, men for eksempel tror det er brus som serveres, vil inntaket, etter en konkret aktsomhetsvurdering, ikke bebreides tiltalte. Jeg viser til avgjørelsene i Rt. 1977 side 644 og Rt. 1985 side 736, som for øvrig ikke gjaldt bevisstløshet, men kravet til skyld ved domfellelse for promillekjøring. Det fremgår imidlertid av avgjørelsene at vurderingen må skje ut fra de konkrete omstendigheter i saken, og hensett til om ”tiltalte har merket noe ved sin egen tilstand som hun i den foreliggende situasjon burde ha forstått skyldtes alkohol”, slik det er uttrykt i den siste avgjørelsen”.
Atypisk rusutvikling vil undertiden kunne anses som uforskyldt rus, dersom gjerningsmannen ikke med rimelighet kunne forutse en atypisk reaksjon på rusen. Atypisk rus forutsetter normalt at det kun er inntatt små mengder, som vanligvis ikke skal kunne føre til noen bevisstløshet eller nedsatt bevissthet. Atypisk rus skyldes gjerne at personen på grunn av medisinske disposisjoner reagerer atypisk. Medisinske disposisjoner som kan fremskaffe atypisk rus er gjerne hjerneskade, epilepsi eller midlertidige forhold som sykdom, søvnløshet. Kjennetegnet for at gjerningsmannen befinner seg i atypisk rus vil ofte være at vedkommende har vrangforestillinger og hallusinasjoner eller fullstendig blackout som følge av et forholdsvis beskjedent rusmiddelinntak, jf. Rt. 1978 s. 1306. “Spørsmålet om tiltaltes beruselse var selvforskyldt, jfr. straffelovens § 45, avhenger i det foreliggende tilfelle av om hans alkoholinntak før bevisstløsheten inntrådte, var slik at han burde regne med at han kunne miste kontrollen over seg selv. Herredsretten har lagt til grunn at A drakk en cocktail like etter at han ankom til selskapet ved 20.30-tiden, at han drakk en halvflaske pils til maten, og at han tok en vanlig pjolter senere på kvelden. Retten uttaler ellers blant annet: « Tiltalte hadde aldri før reagert a-typisk på alkohol og hadde aldri hatt hukommelsestap som følge av alkoholbruk. Han visste ikke om hjerneskadene før han ble undersøkt av dosent Strandjord etter ulykken ». Under disse omstendigheter finner jeg det klart at det moderate alkoholinntak i tiden fra kl. 2030 til midnatt ikke kan bebreides tiltalte som uaktsomt. Den fortsatte drikking etter at bevisstløsheten var inntrådt, kan da ikke anses som selvforskyldt”.