Pengefalsk

Pengefalsk reguleres i kap. 17. Det er strengere straffer for pengefalsk enn dokumentfalsk, selv om pålydende verdier på de forfalskede pengene er av beskjeden verdi, etter som pengefalsk direkte rammer samfunnets økonomi. I Rt. 1995 side 475 ble det understreket at fremstilling eller anskaffelse av falske penger i hensikt å utgi dem, representerer en trussel mot den alminnelige tillit til penger som betalingsmiddel, og det er grunn til å opprettholde et høyt straffenivå ved slike forbrytelser. I Rt. 1995 s. 1314 ble det lagt til grunn at pengefalsk er en forbrytelse der allmennpreventive hensyn må veie tungt ved fastsettelsen av straff.

Pengefalsk reguleres i kap. 17. Etter straffeloven § 178 omfatter bestemmelsene i kap. 17 også verdipapirer som aksjer, obligasjoner, derivater mv. Straffeloven § 174 straffer den som ettergjør inn- eller utenlandske gangbare penger i hensikt å utgi dem, eller i samme hensikt anskaffer ettergjorte penger. Verdipapirer omfattes også.

Straffeloven § 174 omfatter både å ettergjøre penger selv og å anskaffe ettergjorte penger som andre har laget. For begge alternativene er det et vilkår at hensikten med anskaffelsen er «at udgive dem», dvs. at man har til hensikt å få andre til å akseptere dem som betalingsmiddel.

Med hensikt å utgi dem menes at gjerningsmannen har søkt å få de ettergjorte pengene over i en annens besittelse, som godtatt betalingsmiddel. Det vil være straffskjerpende at man faktisk bruker pengene også, hvilket også vil kunne være bedrageri. I Rt. 1999 s. 1561 ble straffen for 19 falske 100-kroncrscdler fremstilt og senere brukt ved bruk av fargekopieringsmaskin satt til fengsel i 3 år og 1 måned, hvorav 2 år og 7 måneder ble gjort betinget.