Anonym vitneførsel

Anonym vitneførsel er i utgangspunktet i strid med siktedes rett til kontradiksjon mv. Siktede får da ikke muligheten til å få rede på hvem som har vitnet mot ham, hvilket naturlig nok vil kunne gå utover hans forsvar. Praksis fra EMD (Den europeiske menneskerettsdomstol) har derfor lagt til grunn etter EMK artikkel 6 at anonyme vitneprov ikke alene eller for det vesentlige kan danne grunnlag for domfellelse.

Anonym vitneførsel er regulert i straffeprosessloven § 130a. Bestemmelsen gjelder for rettslige avhør både under etterforskingen og under hovedforhandlingen. Etter ny § 234a kan også politiavhør foregå anonymt hvis vilkårene i § 130a er oppfylt.

Saken må gjelde overtredelse eller forsøk på overtredelse av et av de straffebudene som er regnet opp i § 130a, hvilket er straffeloven §§ 132 a, 147 a, 151 a, 162 annet eller tredje ledd, 192, 229 tredje straffalternativ, 231, 233, 266, 268 jf. § 267, § 317 jf. § 162 annet eller tredje ledd eller § 317 jf. § 268 jf. § 267 eller ved overtredelser som nevnt i alkoholloven § 10-1 tredje ledd. Bestemmelsene som angis er blant annet kapring, grove narkotikalovbrudd, voldtekt, grove voldsforbrytelser og drap, utpressing, ran, motarbeiding av rettsvesenet, grovt narkotikaheleri og overtredelser av alkoholloven med et meget betydelig kvantum.

I tillegg må det foreligge en fare som nevnt i første ledd bokstav a eller b. Etter bokstav a må det være fare for at det kan skje en alvorlig forbrytelse som krenker livet, helsen eller friheten til vitnet eller til noen som står vitnet nært, dersom vitnets identitet blir kjent. Etter bokstav b kreves det fare for at muligheten for et vitne til å delta skjult i etterforskingen av andre saker, blir vesentlig vanskeliggjort. Alternativet i bokstav b tar sikte på typisk å beskytte spanere og andre politifolk som arbeider som infiltratører eller på annen måte er tett på kriminelle. Anonym vitneførsel kan bare besluttes dersom det er strengt nødvendig, og det ikke medfører vesentlige betenkeligheter av hensyn til den siktedes forsvar, jf. § 130a annet ledd.

De som gjennom rettssakn får opplysninger om vitnet, plikter å bevare taushet om alle opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Avslår retten begjæringen om anonym vitneførsel, faller taushetsplikten bare bort når det er klart at påtalemyndigheten likevel vil føre vitnet under full identitet, jf. § 130. Polititjenestemenn som kjenner vitnets identitet, har tilsvarende taushetsplikt.