Tiltalte og domfelte

En som det er tatt ut tiltale for, vil også være siktet. Det er siktelsen, som utløser de straffeprosessuelle rettigheter som rett til forsvarer, erstatning ved uberettiget forfølgning mv.

Etter straffeprosessloven § 249 skal spørsmålet om tiltale avgjøres så snart saken er tilstrekkelig forberedt til det. Bestemmelsen må sees i sammenheng med EMK art. 6 og kravet om en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid (within a reasonable time) ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov etter at siktelse (criminal charge) er tatt ut. Dermed skal man ikke være siktet i saken lenger enn nødvendig.

Siktede blir imidlertid kalt for tiltalte etter at påtalemyndigheten har tatt ut tiltalebeslutning mot siktede. Når en person møter for retten etter uttatt tiltale, vil vedkommende automatisk bli benevnt som tiltalte.

Når påtalemyndigheten har besluttet å reise tiltale, sender den retten kopi av tiltalebeslutningen med oppgave over de bevis den vil fore etter straffeprosessloven § 262. Etter straffeprosessloven § 263 skal påtalemyndigheten la tiltalebeslutningen forkynne for tiltalte snarest mulig med underretning om hvem som er oppnevnt som hans forsvarer.

Samtidig med at tiltalebeslutningen går til forkynning for tiltalte, sender påtalemyndigheten kopi av tiltalebeslutningen og bevisoppgaven til forsvareren sammen med sakens dokumenter, jf. straffeprosessloven § 264.

Når tiltalte møter for retten til hovedforhandling skal forhandlingen etter straffeprosessloven § 289 begynne med opplesing av tiltalebeslutningen. Rettens leder spør så tiltalte om han erkjenner seg skyldig, og oppfordrer ham til å følge forhandlingen med oppmerksomhet. Deretter får aktor ordet for å forklare hva som er gjenstand for tiltalen, og kort nevne de bevis som vil bli ført. Forsvareren kan på begjæring få ordet til korte bemerkninger i tilknytning til det som aktor har uttalt, men det er ikke vanlig at forsvarer inngir bemerkninger til tiltalen før under prosedyren. Forsvarer skal stille spørsmål og føre bevis sammen med aktor under bevisføringen, og så får bade aktor og forsvarer anledning til å holde hvert sitt prosedyreinnlegg, der påstand om straff eller frifinnelse legges ned. Forsvarer vil ofte nedlegge subsidiær påstand om at tiltalte behandles på mildeste mate, i forhold til straffutmålingen dersom tiltalte blir dømt.

Tiltalte skal som utgangspunkt være til stede under forhandlingen inntil dom er avsagt, jf. straffeprosessloven § 280. Retten kan likevel tillate ham å fjerne seg når han har gitt forklaring. Forlater han rettsstedet uten tillatelse, kan forhandlingen fortsette såfremt hans nærvær ikke finnes nødvendig for sakens opplysning. Hvis påtalemyndigheten ikke vil påstå idømt fengsel i mer enn ett år, kan hovedforhandling etter straffeprosessloven § 281 fremmes selv om tiltalte ikke er til stede, såfremt hans nærvær ikke finnes nødvendig for sakens opplysning, og tiltalte har samtykket eller er uteblitt mv. Dersom det likevel viser seg at tiltalte hadde gyldig fravær i en slik sak, kan domfelte begjære saken ført på ny etter straffeprosessloven § 282.

Domfelt blir man når man har blitt funnet skyldig i tiltalen. Som domfelt får man naturligvis adgang til å anke dommen innen ankefristen. Anke over dom må i motsetning til sivile saker gjøres av domfelte selv. Det er ikke tilstrekkelig at bare forsvarer anker, da advokatene ikke har allminnelig prosessfullmakt. Således må domfelte selv anke avgjørelsen personlig ved oppmøte ved domstolen eller ved ankeskrift som han selv underskriver. Når domfelte har anket, vil han på nytt bli benevnt tiltalte inntil en eventuell rettskraftig dom foreligger.

Domfelte kan også begjære gjenopptakelse dersom vilkårene i straffeprosessloven kap. 27 om gjenåpning senere viser seg å være oppfylt. Gjenopptakelse avgjøres av Gjenopptakelseskommisjonen. Etter straffeprosessloven § 444 annet ledd har domfelte krav på erstatning for ”økonomisk tap som skyldes fullbyrdet straff som overstiger den straff som idømmes etter gjenåpning”.