Siktet
En person som politiet etterforsker som mistenkt, får status som siktet etter straffeprosessloven § 82, når mistanken mot ham er såpass styrket at politiet erklærer ham for siktet, tiltale er tatt ut for retten eller automatisk når det er iverksatt tvangsmidler mot ham i etterforskningen som pågripelse, ransaking, beslag eller liknende. Å få status som siktet gir siktede formelle rettigheter, som et vanlig vitne eller mistenkte ikke har. For eksempel rett til forsvarer på ethvert trinn av saken etter § 94, rett til å lese sakspapirene, rett til å få vite hva i saken som taler mot siktelsen og det som taler til fordel, rett til å la være å si eller gjøre noe som kan bidra til egen domfellelse etter EMK art. 6 og straffeprosessloven § 232 og § 90. Status som siktet medfører også at foreldelse for påtale av den straffbare handling avbrytes. Når siktelse er tatt ut, er straffeforfølgning iverksatt, og siktede vil ha krav på erstatning for urettmessig straffeforfølgning etter straffeprosessloven § 444 flg., dersom siktede blir eller forfølgningen mot ham blir innstilt, samt dersom siktede har vært pågrepet eller fengslet i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 5 eller FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel. Siktede vil også ha krav på at saken mot ham avgjøres innen rimelig tid, jf. EMK art 5(3) art. og EMK art 6 (1).
EMK art. 6 gjelder ved “any criminal charge against him” – hvilket vil si at siktede vil beskyttes av bestemmelsen ved enhver straffesiktelse. EMD (Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg) anser begrepet straffesiktelse (criminal charge) som autonomt, hvilket vil si at det er uten betydning om nasjonale myndigheter selv ikke har ansett vedkommende som siktet. EMD har i i Deweer v. Belgia (Deweer v. Belgia A35 1980 ) slått fast at man anses som siktet fra og med den offisielle underretning til vedkommende om at han anses for å ha begått en straffbar handling. I Eckle v. Tyskland (Eckle v. Tyskland A 51 1982 ) ble det i tillegg presisert at man også vil anses som siktet når det er truffet andre tiltak som berører siktedes situasjon på samme måte som en formell siktelse.
Som siktet oppstiller EMK art. 6 nr. 2 og 3 konkret følgende rettigheter:
”2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.
3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter: a. å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham; b. å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar; c. å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse; d. å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham; e. å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten”.
Innbringelse etter politiloven § 8 medfører ikke stilling som siktet. Innbringelse etter politiloven § 8 kan skje når 1. noen på offentlig sted forstyrrer ro og orden eller den lovlige ferdsel, når 2. noen ikke etterkommer pålegg fra politiet om å fjerne seg fra offentlig sted når omstendighetene gir skjellig grunn til å frykte for forstyrrelse av den alminnelige ro og orden eller den lovlige ferdsel, 3. når noen ikke oppgir eller gir tvilsomme opplysninger om navn, fødselsdato, fødselsår, stilling og bopel når politiet forlanger det eller 4. når noen treffes på eller ved et sted der det må antas å være begått en forbrytelse umiddelbart forut.
Etter straffeprosessloven § 82 annet ledd står det uttrykkelig at en mistenkt ikke får stilling som siktet ved tvangsmiddel som det ikke skal gis underretning om, slik som ved kommunikasjonskontroll, skjulte tvangsmidler som beslag og andre skjulte etterforskningsmetoder som ledd i narkotikaforbrytelser mv. Formålet med å nekte den mistenkte stilling som siktet ved slik skjult etterforsking, er nettopp at mistenkte ikke skal bli kjent med at han er under etterforskning. At mistenkte ikke får status som siktet og rett til forsvarer, innsyn i dokumentene osv. antas å ikke få betydning for mistenktes rettsstilling, siden det ved slik skjult etterforskning ikke vil være allment kjent at vedkommende etterforskes for straffbar handling. Hvis det er besluttet utsatt underretning om et tvangsmiddel, inntrer stillingen som siktet først når underretning gis. Ved skjult etterforskning får mistenkte heller ikke stilling som siktet ved at påtalemyndigheten begjærer nekting av innsyn etter § 242 a. I forhold til bestemmelsene i kapittel 31 får en mistenkt som nevnt i første og annet punktum likevel stilling som siktet
Siktede får oppsummeringsvis etter loven blant annet følgende rettigheter som siktet:
1. Siktede får rett til dokumentinnsyn. 2. Siktede får rett til å begjære rettergangsskritt til avkreftelse av mistanke. 3. Siktede får rett til forsvarer, og tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar. 4. Siktede får rett til varsel om rettsmøter. 5. Siktede får rett til å være til stede under rettsmøter. 6. Siktede får rett til å uttale seg og rett til å nekte å forklare seg. 7. Siktede får rett til å føre bevis i saken og til å avhøre vitner. 8. Siktede får rett til å bruke rettsmidler. 9. Siktede får rett til erstatning for uberettiget forfølgelse. 10. Siktede får rett til å uttale seg om spørsmålet om offentlighet. 11. Siktede får vern mot at forfølgning gjenopptas. 12. Siktede skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. 13. Siktede skal straks underrettes, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham i et språk 14. Siktede får rett til vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten.
Bestemmelsene om siktede får tilsvarende anvendelse for den som det reises krav mot eller som trekkes inn i saken etter straffeprosessloven § 2.