Prøving av avslag om begjæring om innsyn

Det er påtalemyndigheten som tar stilling til om en begjæring om innsyn i dokumentene bør etterkommes, eller om begjæringen må avslås dersom innsyn vil innebære skade eller fare for etterforskningen eller for tredjemann (typisk at vitner vil kunne trues osv.).

Dersom mistenkte eller hans forsvarer nektes adgang til dokumentene, kan spørsmålet kreves avgjort ved kjennelse av retten, jf. straffeprosessloven § 242 tredje ledd. Fornærmede har ikke en tilsvarende rett til å prøve et avslag for retten. Retten må da stilling til om det er reelt at innsyn i de angjeldende dokumenter vil kunne skade etterforskningen eller være til fare for skade for tredjemann. Nærmere regler for den praktiske gjennomføringen av innsynsretten etter straffeprosessloven § 242 finnes i påtaleinstruksen kapittel 16. Forsvareren kan anke et avslag om innsyn etter første punktum på den tiltaltes vegne.

Man kan likevel etter straffeprosessloven § 242 første ledd annet punktum ikke kreve innsyn i dokumenter som er lagt frem i rettsmøte for rettens behandling for å avsi kjennelse om avslag om innsyn fra påtalemyndigheten. Ved rettslig prøving av påtalemyndighetens avslag om innsyn på grunn av at innsyn vil kunne skade etterforskingen, så må retten naturligvis få innsyn i sakens dokumenter for å vurdere om innsyn vil kunne medføre skade, uten at mistenkte eller hans forsvarer får innsyn. Formålet med å nekte innsyn ville naturligvis falt bort, hvis man likevel kunne få innsyn i forbindelse med en rettslig prøving av spørsmålet.

Bortsett fra under rettsmøter om avslag på begjæring innsyn er hovedregelen at offentlig forsvarer ikke kan nektes adgang til dokumenter som fremlegges eller har vært fremlagt i rettsmøte. Loven gir her større innsynsrett til en forsvarer som retten formelt har oppnevnt enn en privat engasjert advokat, som ikke er oppnevnt som offentlig forsvarer.

I Rt. 1993 s. 1121 (s. 1126) er det uttalt av Høyesteretts kjæremålsutvalg at forsvarers innsynrett ikke kan begrenses ved å holde visse dokumenter utenfor rettsmøte, og at bestemmelsen gir hjemmel til å få innsyn i alle dokumenter som finnes i saken når rettsmøtet avholdes:

” Etter straffeprosessloven § 242 første ledd annet punktum kan offentlig forsvarer som hovedregel ikke nektes adgang til dokumenter som fremlegges eller har vært fremlagt i rettsmøte, unntatt rettsmøte som holdes for å avsi kjennelse etter annet ledd. Utvalget bemerker at det for de dokumenter som hører under kategori 1, ikke er tvil om at de gikk inn under «sakens dokumenter» i relasjon til § 242. Det spørsmål som her foreligger, er altså om forsvarerens innsynsrett etter § 242 første ledd annet punktum kan begrenses ved at påtalemyndigheten unnlater å fremlegge enkelte av saksdokumentene i rettsmøtet. Utvalget finner at loven her må tolkes utvidende, slik at forsvarerens innsynsrett omfatter sakens dokumenter slik de foreligger når rettsmøtet holdes. Sakens dokumenter må anses for å utgjøre en enhet, og påtalemyndigheten kan ikke ha adgang til ut fra en skjønnsmessig vurdering å beslutte at enkelte dokumenter skal unntas fra fremleggelse for retten og den offentlige forsvarer. Utvalget tiltrer her det som er uttalt i Andenæs, Norsk straffeprosess, bind I, side 256-257”.

Ved varetektsfengsling følger det av straffeprosessloven § 98 tredje ledd annet punktum at forsvareren skal « snarest mulig og senest før rettsmøtet om varetektsfengsling få kopi av de av sakens dokumenter som han har rett til å gjøre seg kjent med etter § 242 ».