Dokumentinnsyn

Retten til å gjøre seg kjent med dokumenter i egen sak er et utslag av partsoffentlighetsprinsippet og retten til kontradiksjon. Rett til dokumentinnsyn følger også av Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 5 og 6, slik at EMDs praksis også vil være bestemmende for retten til dokumentinnsyn i norsk rett, jf. menneskerettsloven § 3. Man må ha status som mistenkt i saken for at man skal ha rett til dokumentinnsyn. Fra man blir mistenkt og frem til saken tas opp til doms har man krav på å få se bevisene, eventuell anmeldelse og påtalebegjæring for å se hva mistanken og eventuelt senere siktelse og tiltale bygger på.

Også fornærmede har en viss rett til å gjøre seg kjent med dokumentene, for å se at Politiet gjør jobben sin og hvordan bevisene i saken ser ut. Retten til dokumentinnsyn er noe forskjellig på etterforskningsstadiet og under domstolsbehandlingen, når tiltale er tatt ut.

Reglene om dokumentinnsyn gjelder alle skrevne dokumenter i saken, herunder rapporter etter avhør, egenrapporter fra tjenestemenn og sakkyndige uttalelser. Bilder, kart, skisser, videoopptak og lignende omfattes også, uansett hvilket format dokumentet er lagret på. Elektronisk informasjon som e-post, programmer osv. vil således også omfattes. Politiet kan unnta egne intern dokumenter som ikke brukes som bevis. Alle dokumenter som skal brukes som bevis tas med i straffesakens dokumentfortegnelse, og innsynsretten omfatter alle uansett alle dokumentene i fortegnelsen. I forhold til de dokumenter som ikke står i dokumentfortegnelsen vil det måtte være en konkret vurdering om de er relevante som bevis i saken eller om de er interne dokumenter, jf. RG 1998 s. 922:

“Det er vanlig ved vurderingen av hvilke dokumenter som hører til saken å ta utgangspunkt i straffesakens dokumentfortegnelse, men denne er ikke avgjørende, idet dokumenter som ikke er ført inn der, likevel kan anses som sakens dokumenter, foreligger slike ikke-innførte dokumenter, er det ofte tale om såkalte interne dokumenter av forskjellige slag. Det må skje en konkret vurdering av det enkelte dokument om dette etter sitt innhold må bli å anse som en del av straffesak”.

I Rt. 2006 s. 95 avsnitt 22 var spørsmålet om dokumenter utarbeidet i forbindelse med begjæring om innsynsnekt var en del av sakens dokumenter, og det ble der ble det sagt følgende:

”Høyesterett har i flere saker presisert dette begrepet med sikte på tiltaltes rett til dokumentinnsyn. I Rt-2004-854 avsnitt 17 uttales at innsynsretten omfatter « de dokumentene som gjelder siktedes sak ». Denne uttalelsen er gjentatt i Rt-2004-1080 i avsnitt 16. Det må være nokså klart at dokumenter som gjelder spørsmålet om siktede skal få innsyn i ulike saksdokumenter, i utgangspunktet er en del av « hans sak ». Av særlig interesse er at Høyesterett i Rt-2005-1137, som nettopp gjaldt NOKAS-saken, la til grunn at innsynsretten også omfatter dokumenter knyttet til kommunikasjonskontroll, inkludert politiets begjæring om kommunikasjonskontroll og dokumenter utarbeidet i den forbindelse. Etter denne avgjørelsen er det altså ikke slik at behandlingen av tillatelse til kommunikasjonskontroll er noen egen sak i forhold til dokumentinnsyn. Om straffesaken deles opp i ulike operasjoner, skal dette ikke påvirke siktedes innsynsrett”.

Etter at en straffesak er avsluttet kan domfelte, fornærmede og andre som har rettslig interesse etter straffeprosessloven § 28 første ledd kreve utskrift av rettsbøker og andre dokumenter. Bestemmelsen suppleres av påtaleinstruksen kapittel 4 om utlån og kopi av dokumentene i en avsluttet straffesak, jf. påtaleinstruksen § 4-1 i forhold til saker som er avgjort av påtalemyndigheten.

Etter straffeprosessloven § 242 fjerde leddfølger at innsyn under etterforskningen ikke kan gis i dokumenter om andre mistenktes forhold som ikke har betydning for mistenkte selv: Når det er flere mistenkte i en sak, gjelder retten for den enkelte mistenkte og hans forsvarer til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, ikke dokumenter som bare gjelder andre mistenktes forhold. Imidlertid gjelder ikke denne begrensning andre forhold som de mistenkte har vært sammen om. Tilsvarende bestemmelse finnes I straffeprosessloven § 264 syvende ledd for innsyn når tiltale er tatt ut, og de materielle regler går ut på det samme.