Skjult overvåking og teknisk sporing

Skjult fjernsynsovervåking er at den mistenkte blir filmet, mens teknisk sporing er peileutstyr som festes på mistenkte, i en koffert eller på mistenktes bil og liknende for å spore en mistenkts bevegelser. Skjult overvåking og teknisk sporing reguleres av straffeprosessloven § 15a.

Skjult fjernsynsovervåkning av mistenkte reguleres av straffeprosessloven § 202a. Grunnkravet for skjult fjernsynsovervåkning er at det må foreligge skjellig grunn til mistanke om en eller flere straffbare handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Skjult fjernsynsovervåking på offentlig sted kan iverksettes dersom slik overvåking vil være av vesentlig betydning for etterforskningen. Beslutning om fjernsynsovervåkning treffes av retten, og tillatelse gis for et bestemt tidsrom som ikke må være lenger enn strengt nødvendig og høyst 4 uker. Slik beslutning treffes uten underretning til den mistenkte. Det er uten betydning om mistenkte ikke kan straffes på grunn av utilregnelighet mv., jf. straffeprosessloven § 196 som gjelder tilsvarende. Bestemmelsen gjelder bare skjult overvåking av offentlig sted som nevnt i personopplysningsloven § 40. Overvåking av mistenkte i private hjem må skje gjennom kommunikasjonskontroll etter straffeprosessloven kap. 16a, og kan ikke skje gjennom opptak av levende bilder.

Teknisk sporing av gods og kjøretøy som plassering av peileutstyr på kjøretøy og i gjenstander, reguleres av straffeprosessloven § 202b. Grunnkravet er der at noen med skjellig grunn må mistenkes for en handling eller forsøk på handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 94 jf. 90, eller av straffeloven § 162 c, uten at forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer i betraktning. Påtalemyndigheten kan etter straffeprosessloven § 202b beslutte at teknisk peileutstyr plasseres på kjøretøy, gods eller andre gjenstander for å klarlegge hvor den mistenkte eller gjenstandene befinner seg (teknisk sporing). Det er altså Påtalemyndigheten som har kompetanse til å beslutte teknisk sporing. Politiet kan også treffe avgjørelse etter bestemmelsen tilsvarende som etter straffeprosessloven § 216d, dersom det ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide mv.

Teknisk sporing av person mv. reguleres av straffeprosessloven § 202c. Grunnkravet er der at mistenkte med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 94 jf. 90, 104 a første ledd annet punktum, eller 104 a annet ledd jf. første ledd annet punktum, eller som rammes av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5

Retten kan da ved kjennelse gi politiet tillatelse til å plassere teknisk peileutstyr i klær eller gjenstander som den mistenkte bærer på seg, plassere teknisk peileutstyr i veske eller annen håndbagasje som den mistenkte bærer med seg eller foreta innbrudd for å plassere teknisk peileutstyr som nevnt i straffeprosessloven § 202c eller i § 202 b. Etter annet ledd er det et ”vesentlighetsvilkår” om at teknisk sporing må være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og at oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort. Politiet kan også her treffe avgjørelse etter bestemmelsen tilsvarende som etter straffeprosessloven § 216d, dersom det ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide mv, men kun begrenset til 24 timer. Tillatelsen fra retten må gis for et bestemt tidsrom, ikke lenger enn strengt nødvendig og må ikke gis for mer enn 4 uker om gangen. Rettens avgjørelse treffes naturligvis uten at den mistenkte eller den som avgjørelsen ellers rammer, gis adgang til å uttale seg, og kjennelsen blir ikke meddelt dem. Når bruken av peileutstyr er avsluttet, skal den mistenkte underrettes om kjennelsen og om resultatet av peilingen med mindre det er strengt nødvendig for etterforskningen i saken at underretning ikke gis i saker etter straffeloven kap. 8 og 9.