Ulovlig ervervede bevis

Legalitetsprinsippet fastsetter at inngrep overfor borgerne krever hjemmel i lov. Beviserverv fra handlinger begått av politiet som innebærer et personinngrep som fingeravtrykk, ransaking, telefonavlytting, beslag kan dermed ikke erverves lovlig, uten at ervervelsen har hatt hjemmel i lov og skjedd på den måte som loven foreskriver . Bevis vil også kunne være skaffet ulovlig av private, jf. Rt. 1991 s. 616 (Gatekjøkkenkjennelsen). Dersom handlingen overfor borger ikke hadde hjemmel i lov for handlingen som skaffet beviset, vil beviset være ulovlig ervervet.

Spørsmålet vil da være om beviset likevel kan føres til tross for ulovlig atkomst til politiets besittelse, eller om det må avskjæres. Tanken bak dette er at man ikke skal tillate alle bevis for enhver pris, dersom det hefter rettssikkerhetsmessige betenkeligheter ved måten beviset er anskaffet på.

Det prinsipielle spørsmålet vil være om føringen av beviset vil medføre at tiltalte ikke får en ”rettferdig rettergang” om saken delvis baseres på bevis som er ervervet på en ”ulovlig” måte, jf. EMK art. 6. EMD uttrykte dette slik i saken Barberà, Messegué and Jabardo mot Spania (Klagesak nr 10590/83) avsnitt 68:

”As a general rule, it is for the national courts, and in particular the court of first instance to assess the evidence before them as well as the relevance of the evidence which the accused seeks to adduce. … The court must, however, determine – and in this it agrees with the Commission, whether the proceedings considered as a whole, including the way in which prosecution and defence evidence was taken, were fair as required by Article 6 para. 1.”

Det er bevisets atkomst (altså hvordan det er anskaffet) som er relevant i vurderingen om det skal avskjæres. Om beviset er mye eller lite til å stole på (beviskraften) skal retten ta stilling til gjennom bevisvurderingen, dersom atkomsten er akseptabel i forhold til behovet for å føre beviset, jf. Rt. 1996 s. 114 ”Løgndetektorkjennelsen”.

”At det hefter usikkerhet ved bevismiddelets kraft, gir etter norsk rett ikke grunnlag for å nekte beviset ført… Hvilken beviskraft et usikkert bevis skal tillegges i den konkrete sak, vil det høre under den dømmende rett og ta stilling til ved den frie bevisbedømmelse.”

Ofte kan det diskuteres om erverv av et bevis er ulovlig eller ikke, men det er også en viss adgang etter en konkret vurdering til også å unnta bevis som er innhentet på kritikkverdig måte, jf. Rt. 2003 s. 1814 (Promillekjennelsen): ”Hvorvidt bevis som er kommet til på lovstridig og/eller kritikkverdig måte skal tillates ført er gjenstand for en selvstendig vurdering.”