Påtaleunnlatelse

Påtaleunnlatelse er at påtalemyndigheten avgjør at tiltale ikke reises mot mistenkte/siktede, selv om saken anses som godt nok bevist til å ta ut tiltale. Påtaleunnlatelse forutsetter således at mistenkte/siktede er skyldig i en straffbar handling, som politiet unnlater å påtale. Mulige årsaker til påtaleunnlatelse kan være at lovbruddet er lite alvorlig, og at den siktede ikke har gjort noe ulovlig før.

Påtaleunnlatelse innebærer imidlertid skyldkonstatering og er derfor en strafferettslig reaksjon, som medfører at saken blir avsluttet. Kompetansen til å beslutte påtaleunnlatelse følger kompetansen til å reise tiltale.

For det første finnes ordinær påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69. Hjemmelen til å gi påtaleunnlatelse finnes i straffeprosessloven § 69. Bestemmelsen lyder:

”Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtale unnlates såfremt slike særlige forhold er til stede at påtalemyndigheten etter en samlet vurdering finner at overveiende grunner taler for ikke å påtale handlingen. Unnlatelse av påtale etter første ledd kan gjøres betinget av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling. Prøvetiden er to år fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale, men ikke lenger enn foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak for handlingen. Unnlatelse av påtale kan også gjøres betinget av slike vilkår som er nevnt i straffeloven § 53 nr. 2, nr. 3 bokstavene a – h, nr. 4 og nr. 5. Den siktede skal på forhånd få adgang til å uttale seg om vilkårene. Når den siktedes forhold gir grunn til det, kan påtalemyndigheten i prøvetiden oppheve eller endre vilkår som er fastsatt og sette nye vilkår”.

Det kan reageres med påtaleunnlatelse i alle straffesaker, men det må etter en konkret vurdering av saken, foreligge særlige forhold. I praksis vil man likevel kun gi påtaleunnlatelse ved mindre straffbare forhold. Påtalemyndigheten har adgang til å sette vilkår som nevnt i straffeloven § 53 nr. 2, nr. 3 bokstavene a – h, nr. 4 og nr. 5 ved påtaleunnlatelsen. Etter straffeprosessloven § 71 har siktede rett til å få en påtaleunnlatelse prøvd for retten, ettersom påtaleunnlatelse som nevnt er en konstatering av skyld. En slik begjæring må være fremsatt innen en måned etter at siktede fikk melding om påtaleunnlatelsen og adgangen til å kreve sak reist. Reglene i straffeprosessloven § 318 første ledd gjelder tilsvarende.

For det andre finnes prosessøkonomisk påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 70 ved konkurrens, der liten eller ubetydelig straff vil komme til anvendelse. Tanken er der at man sparer systemet for å måtte føre og vurdere bevis for forhold, som på grunn av konkurrens vil ha mindre betydning for straffutmålingen. Vilkåret for å gi prosessøkonomisk påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 70 er da at ” ingen eller bare en ubetydelig straff ville komme til anvendelse”.

Påtaleunnlatelse kan gjøres betinget med en prøvetid på opptil to år. Dersom den siktede blir tatt for nye lovbrudd i prøvetiden, vil han eller hun både bli tiltalt for både de nye og gamle lovbrudd. Betinget påtaleunnlatelse registreres i politiets strafferegister.