Henleggelse

Henleggelse av en straffesak innebærer at påtalemyndigheten beslutter å ikke fremme straffesaken gjennom å ta ut tiltale eller utferdige forelegg. Årsak til henleggelsen kan være at påtalemyndigheten ikke finner at det foreligger tilstrekkelige bevis for at det er begått en straffbar handling, at forholdet ikke anses som straffbart, at gjerningsmannen er ukjent, at det ikke anses som ressursmessig rimelig å fortsette etterforskningen eller at fornærmede ikke har begjært påtale. I legemsfornærmelsessaker kan saker henleggelser på grunn av forutgående provokasjon fra fornærmede og/eller etterfølgende gjengjeldelse.

Påtalemyndigheten kan også henlegge på grunn av manglende kapasitet, jf. påtaleinstruksen § 7-1 og 17-1. Ved henleggelse av saken stanses den videre etterforskningen, men den kan gjenopptas, dersom den er henlagt på grunn av bevisets stilling. Etter påtaleinstruksen § 17-3 skal en henleggelsesbeslutning være skriftlig og underskrevet, og den skal underrettes fornærmede ved anmeldelse. Årsaken til henleggelsen skal da angis. Henleggelsesbeslutninger er hjemlet i påtaleinstruksen §§ 17-2 og 17-3, som angir at henleggelse skal gjøres ved skriftlig beslutning med en ikke utfyllende stikkordsmessig begrunnelse som registreres i straffesaksregisteret STRASAK.

Henleggelse vil skje på etterforskningsstadiet, og må sees i sammenheng med straffeprosessloven § 224 som gir påtalemyndigheten selv kompetanse til å avgjøre hva som skal etterforskes:

”Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige”.

Kompetanse til å henlegge følger påtalekompetansen, bortsett fra der ingen har vært siktet i saken etter påtaleinstruksen § 17-1, eller følger av straffeprosessloven § 64.

Omgjøring av overordnet organ kan skje etter straffeprosessloven § 75 første ledd ved at en påbegynt forfølgning kan frafalles av overordnet myndighet til gunst for siktede. Overordnet organ har samme omgjøringskompetanse som det underordnede organet, og kan således omgjøre beslutninger som politiet kunne ha endret selv. Etter straffeprosessloven etter straffeprosessloven § 75 annet ledd ledd, kan overordnet myndighet gripe inn og endre beslutningen innen 3 måneder, dersom politiet beslutter å ikke ta ut tiltale.

Saken vil ved henleggelse normalt være avsluttet med mindre den er henlagt etter bevisets stilling, jf. straffeprosessloven § 74. Henleggelse på grunn av «bevisets stilling» skjer når påtalemyndigheten har mer eller mindre mistanke mot en bestemt person, men hvor bevisene ikke er sterke nok til domfellelse. Ved henleggelse på grunn av bevisets stilling slår straffeprosessloven § 74 fast at saken kan tas opp på ny dersom det senere blir oppdaget bevis av vekt. Mistenkte har derfor etter straffeprosessloven § 241 adgang til å begjære foretatt rettergangsskritt til avkreftelse av mistanken overfor retten, dersom etterforskingen er innstilt på grunn av bevisets stilling.

Etter straffeprosessloven § 74 kan forfølgning og/eller etterforskning gjenopptas på nærmere vilkår dersom det kommer frem nye bevis i saken, det reises ny siktelse etter påtaleunnlatelse for andre forhold mv:

”§ 74. Er forfølging mot en siktet innstilt på grunn av bevisets stilling, kan den tas opp på ny dersom det senere blir oppdaget bevis av vekt. Er forfølgningen mot en siktet innstilt etter § 72 første ledd annet punktum annet alternativ, kan forfølgningen tas opp igjen når grunnen til at saken ble innstilt er bortfalt. Er påtale unnlatt etter § 69, kan forfølgingen tas opp på ny om det reises siktelse for en annen lovovertredelse som er forøvd før påtaleunnlatelsen. Tiltale må i så fall være reist eller begjæring om tilståelsesdom fremsatt innen ett år etter påtaleunnlatelsen. Blir siktede ikke kjent skyldig i den annen lovovertredelse, står påtaleunnlatelsen ved makt, når ikke retten finner at han må frifinnes. Er det satt vilkår for påtaleunnlatelsen, kan forfølgingen også tas opp på ny dersom vilkårene ikke blir overholdt. Det samme gjelder om siktede unndrar seg pålagt tilsyn eller setter seg ut over pålegg fra tilsynsmyndigheten. Tiltale må i så fall være reist eller begjæring om tilståelsesdom fremsatt innen tre måneder etter utløpet av prøvetiden. Er påtale unnlatt etter § 70, kan forfølgingen tas opp på ny dersom siktede ikke blir domfelt for den eller de straffbare handlinger som ble påtalt. Er forfølgingen innstilt fordi en nødvendig påtalebegjæring eller en annen forutsetning for å fremme saken manglet, kan den tas opp på ny om mangelen blir avhjulpet. Ellers kan en forfølging bare tas opp på ny ved omgjøring av overordnet myndighet etter § 75 annet ledd, ved avgjørelse i klagesak etter § 59 a eller når vilkårene for gjenåpning er oppfylt. Disse regler hindrer ikke at en påtaleunnlatelse blir gjort om til gunst for siktede”.

Alle henleggelser kan påklages til nærmeste overordnete påtalemyndighet etter straffeprosessloven § 59a som lyder:

§ 59a. Følgende vedtak av påtalemyndigheten kan med de begrensninger som følger av annet ledd, påklages til nærmeste overordnet påtalemyndighet: 1. henleggelse, 2. påtaleunnlatelse, 3. utferdigelse av forelegg, 4. utferdigelse av tiltalebeslutning, 5. vedtak etter § 459 (soningsutsettelse). 6. beslutning etter § 427 annet ledd annet punktum om å nekte tatt med i straffesaken krav mot siktede fra den umiddelbart skadelidte. Riksadvokatens vedtak kan ikke påklages. Vedtak som nevnt i § 67 sjette ledd, kan påklages til riksadvokaten. Klagerett etter første ledd har 1) den som vedtaket retter seg mot, 2) andre med rettslig klageinteresse, 3) et forvaltningsorgan dersom vedtaket direkte gjelder forvaltningsorganets saksområde. Fornærmede med bistandsadvokat kan også klage over siktelsens innhold når det er begjært pådømmelse etter § 248. Klageretten gjelder ikke for den som kan bringe vedtaket inn for retten. Siktede kan dessuten ikke påklage vedtak som innleder strafforfølgning for retten. Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til klageren. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt vedkommende har fått eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. Ved vedtak om å unnlate påtale eller om å frafalle en påbegynt forfølgning, skal klagefristen for andre enn den vedtaket retter seg mot, likevel senest løpe ut når det er gått tre måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet. Den som vedtaket retter seg mot, skal underrettes om klager som innen klagefristens utløp er kommet fra noen som nevnt i annet ledd nr. 2 eller nr. 3. Gjelder klagen en beslutning om å unnlate påtale eller om å frafalle en påbegynt forfølgning mot en siktet, må melding om omgjøring være sendt siktede innen tre måneder etter at påtalemyndigheten mottok klagen. Klageinstansens vedtak i klagesaken kan ikke påklages.

En henleggelse må følge de formkrav som følger av påtaleinstruksen 17-3, og henleggelsen må også underrettes etter påtaleinstruksen § 17-2, der grunnen til henleggelsen må oppgis. Forskjellige henleggelsesgrunner som brukes er at« forholdet ikke er straffbart/intet straffbart forhold», « straffbart forhold ikke kan anses bevist/bevisets stilling » og fordi « anmeldelsen er åpenbart grunnløs ». At « straff ikke kan anvendes på forholdet » kan skyldes en lang rekke forhold, eksempelvis at forholdet er foreldet, gjerningsmannen er død, gjerningsmannen er ikke strafferettslig tilregnelig, gjerningsmannen er mindreårig mv.

Er forfølgningen mot en siktet innstilt etter § 72 første ledd annet punktum annet alternativ, kan forfølgningen tas opp igjen når grunnen til at saken ble innstilt er bortfalt.