Forelegg

Et forelegg er et tilbud fra påtalemyndighetens side om å gjøre opp straffansvaret gjennom å vedta en bot. Straffesaken vil da endelig være avgjort. Å avgjøre en straffesak ved forelegg er den mest vanlige reaksjonsformen, og ca. 95 % av alle straffesaker avgjøres ved forelegg. En forutsetning for å avgjøre saken ved forelegg, er at bot er et straffalternativ.

Hovedregelen får når forelegg kan ilegges finnes i straffeprosessloven § 255:

“§ 255. Finner påtalemyndigheten at en sak bør avgjøres med bot eller inndragning, eller begge deler, kan den utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som nevnt i § 2 nr. 4 kan også avgjøres ved forelegg, og kan også ilegges sammen med reaksjoner som nevnt i første punktum”.

Forelegg trer i stedet for tiltalebeslutning når det ikke vedtas, jf. straffeprosessloven § 268. Virkninger av å vedta et har etter straffeprosessloven § 258 samme rettsvirkning som en rettskraftig dom. Forelegget trer i stedet for en tiltale, men et forelegg skal på samme måte som en tiltale angi det straffbare forhold og inneholde opplysninger om siktede mv. jf. straffeprosessloven § 256:

“§ 256. Forelegget skal være undertegnet og datert og inneholde: 1) siktedes navn og bopel, 2)opplysning om hvilket straffebud som er anvendt, med gjengivelse av innholdet så langt det er av betydning 3) en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold forelegget gjelder, med opplysning om tid og sted, 4)fastsetting av den bot som kreves, og den fengselsstraff som inntrer om boten ikke blir betalt, og i tilfelle den inndragning eller reaksjon som nevnt i § 2 nr. 4, 5) oppfordring til siktede om innen en fastsatt frist å erklære om han vedtar forelegget. Fristen fastsettes slik at han får en betenkningstid som i alminnelighet bør være fra 3 til 10 dager. Et forelegg kan også omfatte bestemmelse om at siktede skal betale til den berettigede pengekrav som går inn under § 3, og saksomkostninger til staten. Reglene i § 432 første, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende”.

I tillegg til å gjengi det overtrådte straffebud og beskrivelse av det faktiske forhold med fastsettelse av botens størrelse og subsidiær frihetsstraff, skal forelegget inneholde en vedtakelsesfrist på normalt mellom 3 og 10 dager. Så lenge fristen løper, er det organ som har utstedt forelegget bundet av tilbudet.

Straks forelegget er vedtatt, er saken avgjort som en rettskraftig dom. Imidlertid kan et vedtatt forelegg etter straffeprosessloven § 258 oppheves til gunst for siktede av overordnet påtalemyndighet. Et vedtatt forelegg kan ikke endres til skade for siktede. Et forelegg kan påankes etter reglene om anke etter straffeprosessloven § 259, men det er en meget begrenset adgang til å anke et vedtatt forelegg, med mindre det er begått saksbehandlingfeil.

Et forelegg må vedtas av siktede for at det skal tre i stedet for tiltale. Vedtakelsen gis etter straffeprosessloven § 257 ved siktedes påtegning på forelegget. Siktede skal ha gjenpart av forelegget. Dersom forelegget ikke vedtas, må saken avgjøres gjennom å ta ut tiltale for domstolene, dersom saken ikke henlegges eller det gis påtaleunnlatelse.

Alle tjenestemenn innenfor politiet har etter straffeprosessloven § 67 tredje ledd kompetanse til å avgjøre saker ved forelegg i saker om forbrytelser som ikke kan medføre mer enn 1 års fengsel. Politiet har også kompetanse til å henvise saker til mekling i konfliktråd straffeprosessloven etter § 67 fjerde ledd, når ikke spørsmålet om tiltale hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten.

Kompetanse til å utferdige forelegg er den samme som for å ta ut tiltale og følger påtalekompetansen. Det følger av påtaleinstruksen § 20-3 at Politiet utferdiger forelegg i saker om forseelse, hvis ikke tiltalespørsmålet hører under Kongen. Politiet kan utferdige forelegg i forbrytelsessaker der påtalekompetansen ligger til politiet, jf. straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav b til d. For saker som antas å ha særlig stor allmenn interesse, gjelder reglene i tredje og fjerde ledd nedenfor tilsvarende.

Ved saker som antas å ha særlig stor allmenn interesse og overtredelse av straffeloven § 326, § 327 eller § 330 skal saken i mer alvorlige tilfeller likevel først forelegges statsadvokaten, eller når overordnet påtalemyndighet har bestemt det mv. Tanken her er at den høyere påtalemyndighet bør ha vurdert om siktede skal slippe unna med et forelegg, ved mer alvorlige forbrytelser som kan forarge allmennheten dersom siktede slipper “billig” unna.

Når et forelegg er besluttet utferdiget av statsadvokaten, kan det etter påtaleinstruksen § 20-4 overlates til politiet å foreta selve utferdigelsen av forelegget. I så fall må beslutningen inneholde nærmere bestemmelse om størrelsen av boten og den subsidiære frihetsstraff, eventuelt inndragningen og erstatnings- eller omkostningskravet.